Fredag 19.
Ankom parkeringsplassen i bekmørket klokka 22:30. Svein satt på Setra, mens Hege og jeg fant plass på Sørbu. Det blei biff og ferske sjampinjonger med Knorr peppersaus til nattmat. Vifta over komfyren på kjøkkenet var helt perverst grisete og nedfetta. Hege holdt på å kaste opp. Stjerneklart når vi la oss.
Lørdag 20.
Været var strålende, og vi kom oss opp ved 09:30 tida. Ned til båtplassen for litt morgenstell før frokost. Så var det bare å pakke sekken for en lengre dagstur til Krokvann. Ringte til Johnny for å sjekke om vi kunne låne kanoen hans, og det var ok. Gikk fra bilen klokka 11:00. Innom Krokvannskilen, hvor kanoen til Johnny skulle ligge, men vi fant den ikke. Tok derfor en runde rundt Krokvannskilen til fots istedet, og fiska litt på bleika innerst ved innløpsosen der. Ikke noe vaking, men vi greide å lure et par småtasser. Mens vi stod der og fiska og prata hørte vi plutselig bjellene fra en søkende fuglehund inne i skogen like ved. Fikk såvidt se den før den forsvant inn i de dype skogene igjen. Litt etterpå gikk vi videre, og på motsatt side fikk David ferten av noe. Han tok skikkelig stand, men ville ikke gå på kommando. Hm, vi lurte på hva han hadde sett, men tenkte at det sikkert bare var en trost eller noe sånt, så vi gikk videre. Et minutt etterpå, og femti meter lenger bort, fløy det plutselig opp en orrhane, med David på slep. Flink bisk!
Gikk videre og bortom Kringlevann, hvor vi tok en lengre te- og kafferast. Stille og fint, men temmelig kjølig drag i lufta. Jo, det er høst nå. Tok et bilde av myrdammen når vi gikk til Krokvann. Lurer på om det kan være noe fisk i den putten der? Vakkert er det i hvert fall.
I skogen bak myrdammen stod David og kikka ivrig opp på ei stor tørrgran, og høyt oppå der var det jammen en tretåspett (gul topp) som dreiv og jakta på barkbiller.
Hege tok sine aller første fluekast ved brua over Krokvann, og hun greide det veldig bra. Flua landa både rett og pent nesten med én gang. Her er det bare litt trening for å få opp lengde og presisjon, så blir det flott!
Det skyet over, men bare tynt. Gikk videre til utløpskanalen, men Hege måtte sjekke kantarellplassen først. Og kantareller fant hun. Akkurat mange nok for å ha tilbehør til ørreten vi snart skulle fange. Gull i skogen.
Som vanlig gikk jeg forsiktig fram og ut på brua over utløpskanalen. Det har jo skjedd før at det har vært fin fisk i området der, hehe. Og jammen var det ikke en pen ørret dom dreiv og vaka der nå også! La palmermyggen ut omgående, og den landa som den skulle. Etter bare noen sekunder bølget det under flua. Søren óg! Fisken skjønte at det var noe rart. Heldigvis lot jeg likevel flua ligge litt til, før den forsvant i et voldsomt aggressivt plaskvak et halvt minutt etterpå. Fisken var hissig, og jeg hadde det moro. Dette var gøy. Fikk den inn, uten hov. Begynner å føle meg trygg på å dra på fisketur uten hov nå. Det ser ut til stort sett å gå gå veldig bra. Ørreten var 36 cm. Skulle ikke gyte. Hannfisk. Ikke spesielt tykk. Var stappfull av vingeløse skogsmaur, samt ei saftig libellenymfe. Rød i kjøttet. Nå var klokka litt over 15:00.
Hege prøvde å kaste på en annen ørret som også vaka litt inni renna der når vi kom, men det blei med denne ene fisken. Hadde et par slag på tørrflua nede i utløpsdammen, men det var neppe annet enn noen småtasser. Så mens Hege tok seg en liten runde i terrenget (ville vel ha flere kantareller, kanskje?) fant jeg ei tørrgran og fikk i stand et varmende leirbål ved matplassen. For det var kjølig, og vi trengte varme. Fisken var kjempegod, med deilige kantareller og potetstappe til. Og David var trøtt.
Tok det rolig i området etter maten. Spiste blåbær og fiska litt her og der. Men fiskemessig skjedde det ikke noe mer. Det var heller ikke noe vaking å snakke om. Tilbake til bilen kl. 20:00. Da var det temmelig mørkt, men vi møtte likevel Roger og André på vei inn for å overnatte til i morra. Det begynte å duskregne. Seinere på kvelden blei det silregn. Håper Roger og André hadde med seg presenning i det minste.
Nede på hytta var det mørkt og rolig. Tore, Svein, Espen og Ole Hjalmar og unger var ute og fiska fortsatt. Hege og jeg fikk i oss noe digg, og etterpå blei det en veldig hyggelig og sosial kveld og natt på Setra. Kanskje med en liten whiskey for mye.
Søndag 21.
Det var fortsatt grått og silregn når vi våkna, så vi tok det veldig rolig. Først når Espen og Ole Hjalmar kom tilbake fra fisketur med ungene ved 14-tida blei det plutselig et råflott høstvær. Stille og varmt. Veldig varmt. Hege og jeg fikk på oss støvler og kom oss avgårde. Nedover til Langevannsdammen. På vei nedover gikk vi på ei ugle. Sannsynligvis ei kattugle.
Ute på "enga" ned mot Langevann var det ekstreme mengder med spesielt store og saftige blåbær. Er ikke det ganske seint på året? Vi plukka og åt så mye vi kunne. Deilig. Hege var fullstendig blålilla på tunga og litt rundt truten, og etter latteren hennes å dømme var nok jeg også det.
Nede på myra var det bare helt utrolig fint nå. Krystallklar høstluft. Fullstendig vindstille. Sommervarmt i sola. Og dødsens stille. Ikke en lyd. Dette er bra.
Men fisken var ekstremt vanskelig. Det vaka riktignok noe på fjærmygg, men jeg greide ikke å få en eneste fisk til å ta riktig flue. Men hva gjør vel det, under sånne forhold? Det var bare å nyte i fulle drag. Og det var akkurat det vi gjorde.
Gikk tilbake til hytta når det begynte å bli kjølig ved 18-tida. Vaska oss ut. Snakka med Tore på Setra. Han hadde slitt med å få fisk han også. Svein hadde visst heller ikke vært noe særlig heldig i dag.