Læffas Terreng

Fredag 5.

Plukka opp Heiko og var oppe ved halv åttetida. Stille på Setra. Gutta var ute og satte garn. Jeg satte opp telt på vollen, for det var ikke noen ledige senger igjen på Setra. Ganske varmt. Faktisk endel knott og stikkemygg, og det var litt uventet i september. Vanna er nede i 15-16 grader nå, etter noen temmelig kjølige dager tidligere i uka. Det blei ikke noe fisking i kveld. Bare en lang og veldig hyggelig kveld med masse øl og annet godt. Tumla meg ut av Setra og fant såvidt teltet i mørket klokka to på natta. Da var det bare Ole Petter og Tore igjen.

Lørdag 6.

Disse garnfiskerne må ha vært veldig stille på morran, for jeg våkna ikke før klokka ni og da var de første garna på vei inn. Det blei garnrensing, måling, veing og rensing av ørret til langt på dagen. Og i år tok vi vare på øresteinene til ørretene, i tillegg til skjellprøver. Hjernekirurgien gikk litt tregt i starten, men etterhvert hadde vi i hvert fall to megen kvalifiserte otolittjegere som fant det vi trengte på strak arm. Tore og Morten.

Og garnrensinga gikk som vanlig greit. Det er jo faktisk ganske hyggelig å stå der og plukke tryter og ørret ut av garna så lenge man er en munter gjeng. Nytt for året var at vi satte et sett med flytegarn. De var seks meter dype, noe vi var litt redde for at skulle by på praktiske problemer under rensinga. Men heldigvis var det ikke mange tryter i dem, så rensinga gikk overraskende greit. Trengte ikke engang å strekke ut garna for å ta ut fiskene.

Det blei totalt 79 ørreter i garna i år. Ingen spesielt store fisker, men mange småfine i området 25 - 35 cm. Største fisk på 38 cm. De fleste hadde grei kondisjon, men det var nok noen tynne inni der også. Espen prøvde å fikse et totalknutet garn, men det var ikke helt enkelt. Morten kom til slutt med kniven og brøyt gjennom. Ikke noe å bruke tid på! Garnet hadde uansett store huller fra før og koster ikke mer enn et par hundrelapper for et nytt, så drit og dra!

Ferdig med garna og rensinga ved 15-tida. Været var fortsatt fint, selv om skyene som passerte var ganske tunge. Det virka som vi lå over et tåkelag i lavlandet, for skyene lå lavt hele dagen og sola stakk for det meste sånn halvveis igjennom, noe som gjorde dagslyset meget godt egnet for å ta noen bilder. Dessuten var det ganske varmt, i hvert fall i sola. Jeg måtte med andre ord bare ta en tur opp til Krokvann for å ta noen kast. På parkeringsplassen stod det bortimot femti biler. Det var satt opp små skilt om at det var jaktprøve inni skogen der oppe et eller annet sted. Hørte endel skudd et stykka unna, men så ingen folk.

Ganske tørt i skogen nå. Tydelig at det ikke har regna skikkelig her oppe på en god stund. Nesten ikke noe sopp heller. Bare litt halvtørre kremler og noen få heltørre rimsopper. Gikk først inn til Tyristubben og tok en avslappende pølsemiddag på fjellet ved vannkanten der. David fikk spise nesten så mange pølser han ville for én gangs skyld. Hørte et tungt plask uti vannet. Spiste ferdig og monterte stanga. På snella satt det en 0,20 mm spiss, og jeg gadd ikke bytte. Tenkte at jeg kanskje skulle prøve med streamer etterpå. Begynte med en Red Tag hackletørrflue, og blindfiska med den. Allerede på tredje kastet forsvant den i et mykt ørretvak. En fin Krokvannsørret på rundt 30 cm. Slapp den ut igjen, for på Setra var det nok ørret til fellesmaten etterpå uansett. Fiska litt her og der tilbake mot brua ved sundet, og fikk to fisker til. En på 30 og en på 25 cm.

Ved sundet var det fin fralandsbrus og jeg brukte litt tid her uten å merke noe. Så på klokka og den var 18:00 så det var på tide å være litt sosial og dra ned igjen. La ut det siste kastet og sveiva tørrflua inn. Av vane fulgte jeg selvfølgelig godt med på flua mens jeg sveiva. Og der! Den stripende busteflua forsvant i en rolig veltende kropp til en fisk på sannsynligvis i hvert fall kiloen! Strammet opp og fikk hjertet i halsen med én gang. To kraftige storfiskdunk, og et sinnsylt plask langt der ute når fisken slapp etter bare et par sekunder. Fy flaten... jeg fikk skjelven. Men så er det altså mulig å komme storfisken i Krokvann til tale. Typisk at det skjer når man minst venter det.

Var nede igjen på Setra klokka 19:00. Der var grillen varm og etterhvert kom det marinerte ørreter i folie på den ...

... og utover i skumringa satt vi alle og nøt selvfisket ørret alá Anne Lill. En meget hyggelig og fin kveld her oppe, som vanlig.