Skikkelig kontrast til det sure silregnet som var på Krokvann i går. Parkerte ved Heia omtrent klokka 18:30 og gikk opp. En drøy bit å gå. Var vel oppe omtrent 19:15, i nordenden av vannet. Satte oss og drakk vann og kaffe mens vi spotta etter vak, men det var bare noen veldig få av dem.
Vinden løyet og sola varmet, så det var bare å komme i gang. Det var egentlig ganske dødt. Bare noen få fjærmygg som klekte. Tore avfisket myrene i nordenden, mens jeg konsentrerte meg om vika like sør for det trange sundet. Det var noen få vak inni der, men bare småfisk tror jeg. Fikk en liten ørret på ei palmermygg #14. I vannet ved bredden lå det et hode etter en rensen ørret på kanskje 400 g. David lå pent i bånd oppe ved kaffeplassen mens vi fisket, men da det seinere på kvelden kom en fyr med en husky e.l. bjeffet og ulte David fælt. Tror det var litt ekko, og han kan bli litt ekstra til å bjeffe da. Tøff, skjønner.
Veld halvti-tida kom det et par markfiskere og stelte seg til på fjellet. Virka som de hadde vært her før, og han ene hadde fått så stor ørret som 1.2 kilo her tidligere en gang.
Nå var det stort sett helt bleike, og det vaka litt tettere, men ikke tett. Stort sett bare småfisk, men det var noen få som kunne være pene. Hverken Tore eller jeg fikk noen til å ta.
Gav oss etter litt mer kjeks og kaffe da det nesten hadde slutta å vake. Gikk over brua i sundet på tilbakeveien, uten problemer. Mye enklere enn å gå rundt, som vi gjorde når vi kom. Nede ved sydenden hørte vi nattravn. Morsomt, for det var ganske akkurat her jeg var sammen med Arve for mange år siden og både hørte og så dem sist. Noen ting endrer seg praktisk talt aldri.
Var nede ved bilen igjen ca. 23:30.