Krokvann 23-25 mai 2003

Fredag 23.

Hentet Hege på stasjonen kl. 19:30 og så var det bare å kjøre rett inn i skauen. Det hadde vært silregn hele dagen, men nå på kvelden var det heldigvis litt lettere og mye oppholds. Men det var fortsatt temmelig grått. Kjørte rett forbi Setra, for hadde vi stoppa og gått oppon hadde vi sikkert blitt frista til å bli sittende varmt og tørt der utover kvelden. Nei, bedre å få opp teltet med en gang, og være klar til eventuelt fint vær og ørretvak i morra.
   Veldig bløtt på stiene og myrene innover mot Krokvann fra Krokvannskilen, og bekken var større enn jeg noengang har sett den der før. Ikke nubbesjans å komme tørrstøvlet over, så alternativene var å enten snu eller lage en primitiv bru.  Siden det uansett ville vært kjekt å ha et par stokker liggende for å kunne komme over en annen gang også, blei det det siste alternativet. En snau halvtimes "hogging med liten øks" seinere lå det to kraftige bjørkestokker tvers over bekken, og vi kunne tråkke oss videre mot teltplassen ved Kringlevann.
   Ankom Kringlevann omtrent kl. 22:30. Oppholds og svakt duskregn innimellom. Vindstille. Fikk opp teltet og rigget oss i stand. Tok en pils/cider ute, og hadde det veldig bra sammen før vi krøip inn i hiet. Nå var det temmelig mørkt, men vi måtte likevel ha oss noe mat. Entrecote og potetsalat er ikke å forakte på telttur. Heller ikke når den må tilberedes i svakt T-lys-lys fra korsbensittende stilling inne i et trangt fortelt. Deilig, og i det fjerne hørte vi allerede orrhanenes spill og morgenfuglenes forsiktige sang, før vi sov sammen i dobbel sovepose.

Lørdag 24.

Etter en veldig stemningsfull morgen med flere halvvåkne øyeblikk til et ganske intenst orrhanespill i det fjerne våkna til nesten skyfri himmel og vindstille vær ved ni-tida. Dette så lovende ut! Somla litt med å komme oss ut, men da det begynte å skye til igjen fikk vi fart i sakene. Hege tok like greit et rolig vaskebad i det iskalde Kringlevannvannet, før jeg rakk å komme ut av soveposen. Sikkert ikke mer enn 6-7 grader. Etterpå rakk vi akkurat å nyte de siste solstrålene til frokosten, før det blei helt grått igjen.


Hege har akkurat kjøpt seg fullt utstyr i Gore-Tex og greier. Sånn sett var det ikke så dumt med en skikkelig skogstur i regnvær, så vi begynte å gå med godt mot litt før klokka tolv. Til og begynne med var det litt oppholds og duskregn om hverandre, men utover formiddagen blei det tettere og tettere mellom silregnperiodene. Planen var å ta en tur inn til Årum, men da vi kom til brua over Krokvann og så at den nesten lå helt under vann måtte vi finne på noe annet. Herregud så mye vann!?



Vi bestemte oss for heller å ta en ekspedisjon rundt hele Krokvann. Hadde ikke gått langt før vi hørte noen som dreiv og rota nede ved bredden i en av vikene i vestdelen av vannet. Og der var jammen Johnny! Han hadde dratt med seg kano inn, og rigget seg til med presenning og greier. Han fortalte at han hadde fått et par fine ørreter på markdrag i natt.


Etter litt sosial småprating fortsatte Hege og jeg rundt vannet. Det var en flott og stemningsfull tur, i stille og derfor ganske varmt sommer-regnvær. Heldigvis blåste det nesten ikke i det hele tatt. Da hadde det vært nitrist i dette regnet. Halvveis rundt vannet tok vi en mat og kafferast. Litt uheldig med tidspunktet akkurat da, for mens vi satt og spiste kom det en periode med skikkelig vått silregn.



Stoppa og fiska litt med palmermygg ved utløpskanalen. Der var det noen forsiktige myggvak innafor kastehold, og jeg hadde et spennende fiske mens Hege gikk en runde med David. Greide å få bare en av dem til å ta, men den glapp etter bare et par sekunder på kroken. Etterpå var det strake veien rundt Krokvann, men det var et slit mange steder for myrene var ekstremt bløte og tunge å gå i. Dessuten er jo ikke akkurat Krokvannterrenget spesielt lettgått.

Vi kom oss omsider til bekken der vi lagde stokkbru i går. Slappa av litt der. David frøys, så han fikk sitte litt på fanget til far.  Og mens vi satt der var det jaggu en ganske fin ørret som var oppe og vaka et par-tre ganger i blankstrømmen oppe i selve bekken. Vel, bekken og bekken fru Blom, - det var mer som ei stille mellomstor elv. Det blei noen spennende sekunder med oppstrøms palmermyggfiske på denne vakende ørreten, men den ville ikke ta.



Jeg var litt smånervøs over brua, men David var mer nervøs enn meg. Vi måtte faktisk hjelpe ham over den siste biten etter at han plompa og lå skrevs over stokkene nesten midt utpå. Hege derimot, ville absolutt demonstrere hvor mye bedre balanse hun hadde enn meg. I mitt stille sinn tenkte jeg nok at det hadde vært morsomt hvis ho datt uti, men heldigvis (kanskje) gikk det bra. Tøff jente må jeg si. Vannet hadde forresten stigi rundt ti cm bare siden i går. Stokkene ligger nå nesten under vann, og de bør bindes fast for ikke å tas av vannet hvis det fortsetter sånn.



Framme ved teltet ved Kringlevann ved 18-tida hadde det faktisk vært oppholds såpass lenge at det var mulig å få fyr på et bål. Riktignok med hjelp fra tre-fire T-lys, men det er lov i sånt vær. Og jeg var såpass varm at jeg våget å stikke stortåa ned i vannet for eventuelt å ta et kjapt vaskebad. Det blei med stortåa. David var våt, men fant seg en myk sengeplass og sovna nesten med det samme.



Mens Hege og jeg blei sittende ved leirbålet noen timer og koste oss med både litt og hvert.



Det blei dessverre mer regn utover kvelden, så vi krøyp inn i teltet allerede ved halvti-tida. Da var det godt å komme ned i en fortsatt tørr sovepose.

Søndag 25.

Våkna til silregn. Hadde derfor ikke noe stress. Blei liggende i soveposen til nærmere tolv. Så var det bare å hoppe i det og komme i gang med nedpakking. Først en tannpuss og litt vann i trynet. Mens regnet siler ned.



Mens jeg holdt på med "formiddagstellet" fikk jeg øye på årets første døgnflue. En L. marginata dun satt og frøs på fjellet utenfor teltplassen, før David kom og tråkket på den.

Nei, denne mai-måneden har vært en kald og våt fornøyelse. Ser fram til et tørrere og litt mer givende fiske her oppe til neste helg. Da er det langhelg og lammelag (tidligere spekelag) med Ørretgruppa på Setra, og det gleder vi oss til. Bare Tore greier å holde kjelene sine for seg sjøl...

Legg inn kommentar