Kom meg kjapt avgårde etter jobben og var på plass ved elva ved sekstida på fredag. Fortsatt kjempevarmt og skyfritt. Satte opp teltet rett ved siden av bilen og elva, mens uhorvelige mengder med L. marginata spinnere dreiv med paringsdans. Tok en kort tur med David oppover på grusveien langs elva. Hadde med en halvliter pils som jeg satt og nøyt ved en av hølene der oppe, men det så ikke ut til at det skjedde noe spesielt der. Tok det derfor med ro, og var ikke klar i vadebuksene før ved halvåtte-tida. Begynte nederst og fisket meg sakte oppover til toppen. Det var sinnsykt varmt å gå i neopren vadebukser. Rundt 24-25 grader i lufta. Måtte sette meg ned i vannet som var 13 grader flere ganger, bare for å kjøle meg. Vannstanden var ganske fin nå, så det var ikke så mange steder som det egentlig var nødvendig med vadebukser. Ved åttetida begynte det å vake noe helt sinnsykt. Det kokte av fisk i noen av strømmene og hølene, men stort sett småfisk tror jeg. Det tok litt tid før jeg fant ut hva de tok. Små grå døgnfluer (på størrelse med L. vespertina). Flere av ørretene hoppa for å ta døgnfluene mens de letta. Det virka som disse døgnfluene satt på vannet bare veldig kort tid før de fløy. Greide å lure noen småfisker på no-hacke og spent spinner. De to største var sånn rundt 28 cm, men litt tynne. På brekket ved en av de øverste hølene vaka det noen ganske finer fisker, jeg vil tippe rundt 3-4 hekto. Det var head-n-tail vak, og noen av dem stod utrolig grunt og helt inne ved land. Fikk ingen av dem til å ta flua mi.Omtrent midtveis på fiskestrekket opplevde jeg forresten noe spennende; mens jeg stod og kasta i elva hørte jeg ko-ko rett bak meg. Gjøken hadde drivi og gauka oppi liene hele kvelden, men plutselig var den altså like bak meg. Bare tredve-førti meter unna, og jeg så den helt tydelig mens den gauka. Vingene ”hang” litt på slep mens den satt der og lokka. Nesten som en spillende orrane. Tenkte at jeg måtte prøve å få tak i kikkerten som lå i sekken på land bak meg, men gjøken var sky. Så fort jeg snudde meg og begynte å vade inn til land fløy den vekk og inn mellom trærna. Gav opp fiskinga ved ellevetida. Da vaka det ikke mer, og det var dødt. Det blei svinebiff og potetsalat før jeg la meg ved tolvtida. Akkurat da var jeg egentlig ganske glad for at jeg ikke hadde fått noen matfisk.
Fuglene sang veldig heftig allerede fra før klokka fire på morran, og jeg fikk knapt sove. Veit ikke om jeg drømte, men jeg hørte et sykt plaskvak uti hølen ved teltet en eller annen gang mellom fire og seks. Lå halvveis våken fram til klokka sju, da åpna jeg teltåpningen og lå og kikka på elva fra soveposen. Ingen vak, bortsett fra noen få småfisk. En rask frokost og kaffe på termosen. Tok de første kasta øverst i hølen ved teltplassen klokka åtte. Da var det for det meste dødt. Bare noen småfisker som vaka litt nede på stilla. Vet ikke hva de tok, men det så ikke ut til at det var noen klekkinger på gang. Det var et enkelt plaskvak i strømkanten ved innosen som kunne vært fin fisk, og jeg konsentrerte meg om å fiske på den en stund. Hadde på en stokkmaur-imitasjon av svart-tusjet liggeunderlag-foam, men svartfargen viste seg ikke å være vannbestandig. Veldig vanskelig å fiske flua riktig fra den siden av elva som jeg sto, for strømmen gikk bare smalt på den andre siden, og det var et bredt stille parti mellom meg og strømmen. Dermed begynte flua raskt å stripe, men hva gjør vel det når fisken tar likevel? En ganske grov fisk som tok flua sakte og rolig mens flua stripa stille i den rolige strømmen, men den slapp etter bare noen sekunder. Fisket meg videre oppover. Det blåste litt nå, men heldigvis var det stille innimellom. Nesten ikke noe vaking i det hele tatt. Rart å se elva så død nå, som var så utrolig full av liv i går kveld. Men jeg så stadig fisk mot den lyse elvebunnen. Blant annet var det en ørret som jeg kunne tydelig se mens den gikk helt inne over veldig grunt vann (ikke mer enn 25 cm dypt!) i ei stillestående bakevje og plukka overflateinsikter der. Jeg greide selvfølgelig ikke å dy meg, og la paradun’en min der mens jeg stod langt inne på land. Morsomt å se når fisken kom og tok flua uten å nøle med det samme. En ganske fin fisk på 27 cm, men litt tynn. Hadde den vært ti ganger så stor vil jeg tro dette var som å fiske på New Zealand. Videre oppover skjedde det ikke mye, men jeg fant noen fine tørrflueplasser hvor jeg så endel småfine fisker som stod. Gav opp ved tolvtida og gikk ned til leirplassen og demonterte telt og kjørte hjem.