Kveldstur. Var ved Langetjønn (ca. 950 moh.) klokka seks, etter tre kvarters svettetur i intens og trykkende varme. Heldigvis var det litt bris når jeg kom over tregrensa. Ikke noe vaking. Sverma store mengder med L. marginata spinnere, men de satt dessverre ikke på vannet. Spiste søndagsmiddag ved vannkanten. Kylling og potetsalat. Utrolig deilig sommervær. Et enkelt vak mens jeg satt og spiste, og prøvde å kaste på den med ei busteflue, uten resultat.
Fortsatte å blindfiske litt etter maten, men det skjedde ingen ting. Siden det var så dødt tok jeg reperen opp til Ytre Repetjønn. En fyr jeg møtte på vei ned når jeg gikk opp fortalte nemlig at det hadde vaka stor fisk der tidligere i dag. Han sa det klekte vårfluer, men det tror jeg ikke noe på. Det må ha vært marginata’er som klekte, for det satt mye av dem i graset og riset der oppe også nå. Men ikke noe på vannet nå, og dermed heller ingen vak. Det hjalp ikke med min ensomme tørrflue ute i brisen heller. Hadde jeg ikke visst bedre vill jeg trodd det var fisketomt her.
Gikk tilbake til Langetjønn igjen, med David bak meg. Nå var klokka omtrent ni, og det hadde stilna så det var bleike på Langetjønn. Fortsatt ikke noe vaking, bortsett fra noen veldig få plaskvak inne ved land på den andre siden av vannet. Men da jeg hadde pakka sammen for å gå ned igjen oppdaga jeg en flokk med kjempefine fisker som dreiv å ploga og vaka og halevinka helt inne på grunna mellom steinene i østenden av vannet. Hadde en times utrolig morsomt fiske på dem, men greide ikke å få noen av dem til å sitte. Prøvde mye rart uten at det hjalp. Tror de tok bittesmå fjærmyggpupper, for det satt endel ekstremt små fjærmygger på vannet inne ved land. Hadde bare et slag, og det var på palmermygg #14.
Det morsomme var at fiskene fortsatte å vake selv om de blei skremt. At de blei skremt så jeg fordi de panikkploga ut på dypt vann flere ganger som jeg var litt uheldig med kastet, men det gikk bare et par minutter så var de tilbake. Bare 20-50 cm dypt der de gikk.
Så gjøken tydelig i dag igjen mens den fløy over vannet like før jeg begynte å gå ned. Veldig lik en liten hauk i måten den fløy, men det må ha vært en gjøk for da den satte seg i buskene på andre siden av vannet ropte den ko-ko, helt tydelig. Gav opp klokka kvart over ti, og fresa ned til bilen på drøyt tyve minutter.