Sammendrag
En kald og forblåst langehelg med veldig vanskelig fisk og ekstremt skiftende og ustabilt vær. Ørreten sprutvaka ganske bra i perioder, men det virka da som de likevel bare tok fjærmyggpupper. Store fjærmyggpupper. Snøbyger på lørdag. Flere timers sammenhengene snøvær på morran. Store filler. Noe marginataklekking, men ikke mye.
Onsdag 19.
David og jeg kom såpass seint opp at det bare blei øl og mat inne på Setra i kveld. Ikke noe fisking, men nok en hyggelig kveld og natt. Men Heiko var ute å prøve et par timer fram mot skumringa. Da han kom tilbake fikk vi andre vite at det hadde vaka veldig bra, og at det hadde vært ganske fine forhold med passe tørrfluebris. Men fisken var umulig å få til å ta. Jeg satte opp telt ute på tunet sånn at det var klart til Hege kommer med ungene om et par dager.
Torsdag 20.
Huff, klokka blei seint i går. Var ikke oppe før ved halv titida. Været var bra, men det blåste veldig kaldt fra nord. Etter frokost dro Jon Are og jeg en tur ned til Langevannsdammen. Kjørte ned til bommen og gikk derfra og rett til myra. Der var det faktisk ganske lunt. Siden Jon Are ville kaste med sluk fikk jeg myrhølet først. Og det gikk ikke mange minuttene før jeg kunne konstatere at det gikk minst en fin ørret inni der. Den var oppe og vaka flere ganger. Rolige deilige myggvak. Selvsikker og trygg. Klokka var nå ganske nøyaktig 11:00, og da så jeg også den første marginataen lette fra vannet. Men det var fortsatt bare noen veldig få vak utenfor myra, så jeg konsentrerte meg fullt og helt om myrhølet.
Stod langt inne på myra og tok det veldig rolig. Lot palmermyggen ligge lenge om gangen. Ørreten var oppe flere ganger den neste timen, uten å vise interesse på flua mi i det hele tatt. Noen av vaka tyder på en skikkelig fin ørret. Kanskje godt over halvkiloen. Prøve litt forskjellige tørrfluer, uten at det hjalp. Etter en times tid kom Jon Are. Han fikk selvfølgelig prøve seg, men heldigvis greide han ikke å ta den han heller., Nå var klokka 12:00.
Det begynte å vake noe mer utenfor myra, og jeg prøvde å kaste på noen av dem. Men fisken var vanskelig. Fikk bare et par småtasser. Marginataen kom i små bølger når sola stekte i de korte vindstille periodene innimellom. Det skulle så lite til. Ved halv ett tiden gikk jeg utover til beverhytta. Da var marginataklekkingen på topp, og det vaka faktisk veldig mye, men nesten bare utenfor kastehold fra land. Tok et bilde av marginataen under.
Nei, dette var ikke lett. Hverken Jon Are eller jeg fikk noe å snakke om. Så da det stilna gikk vi litt utover, mot teltplassen borte ved renna. Der hadde jeg en drøy times ganske morsomt fiske. Det vaka endel, på fjærmygg tror jeg, og mange av fiskene der var nok ganske pene. Ingen ville ha fluene mine, bortsett fra én sånn 30-cm's som tog inne på grunna innerst i kilen der. Den datt av etter bare noen sekunder.
Ludde kom tuslende aleine mens jeg stod der og fisket. Hvor var Jon Are? Lot Ludde og David leke litt med hverandre (David i bånd). Siden Jon Are ikke viste seg antok jeg at han hadde gått tilbake til bilen. Jeg etter. Men borte ved bilen rundt klokka 15:30 var det ingen Jon Are å se. Hmm. Mobiltelefon er kjekt. Han var på vei. Mens jeg stod der og venta tok jeg noen kast nede i Mathiaskilen. Der var det ganske stille nå, men sure kast innimellom. Og det vaka ganske hektisk. Sansynligvis bare på små fjærmygg. Fiskene var også stort sett ganske små. Tok en liten tass bare, som slapp med skrekken. På palmermygg. Så kom Jon Are. Han hadde heller ikke fått noe mer. Han måtte kjøre. Jeg blei stående og prøve litt til, men det stilna snart såpass mye at jeg gikk tilbake til Setra.
Tilbake på Setra var det deilig og stille. Folk bare slappa av, og det var veldig deilig ute på tunet. Lagde middag og bare var. Tok bildet av alle passive fluestengene på Setraveggen klokka 17:00. Et ganske delikat syn i grunn. Mye bra og flott utstyr der ja.
Det blei ikke noe mer fisking denne dagen. Bare grilling og øl og avslapping ute på tunet og på Setra. Også var det fotballkamp klokka 18:00. Sandefjord-Start. Da var det et par snaue timer med radiounderholdning ute, men det var vel bare Espen og Ole Hjalmar som fulgte noe særlig med. Svein dro ned på morran i dag for å reise til Kristiansand for å se kampen live. Det blei tap på Sandefjord.
Fredag 21.
Svein kom tilbake til Setra på morran. Han har vært her nesten sammenhengende siste uka. Nok en dag med fint vær men kald og sur og ganske sterk nordavind. Tore var febrilsk etter å komme seg ut på Langevann. Klokka var jo over elleve! Espen, Ole Hjalmar, André og jeg tok det roligere og bestemte oss for å dra opp til Krokvann et lite stykke lenger utpå formiddagen. Det var første gang for Espen, så det var på tide at vi fikk gjort dette. Alle var ivrige, og fiskesuget fikk oss kjapt inn de to-tre kilometerne fra Viddaseter til Krokvannskilen. Her blei det gruppebilde klokka 13:05.
Møtte på et par unggutter ved sundet. De hadde liggi i telt ved Kringlevann i natt, men hadde ikke fått noe. Siden de gikk mot utløpskanalen holdt vi oss en stund rundt sundet. Blei sittende en stund å prate før vi spredte oss litt for å fiske. Ingen vak. Ikke et eneste ett. Jeg sneik meg ut til Kongeplassen. Mens jeg stod der la jeg merke til at (heg trodde det var-) Espen åla seg ned fjellsiden på sydøstsiden av sundet. Tenke at det var nok lurt, for der var det en luftpute med lé som sikkert blir forsynt med maur som blåser ned av trærne over. Merka ikke noe der, så da Espen kom utover litt seinere gikk vi sammen bort til utløpskanalen. Men heller ikke der var det noe liv nå. Desuten blåse det surt der, og det var et par ganske kraftige snøbyger! Skikkelig surt. Så vi gikk snart tilbake til de andre. Og da kom snart Ole Hjalmar også. Det var han som hadde vært lur. I håven hans lå det en stor ørret på 41 cm! Nå var klokka 15:20. Grattis Ole! Han hadde dessuten vært borte i en som han mente var enda større. Begge på maur. Og det hadde vaka ganske mye på vingeløs maur der. Rolige vak av store fisker.
Etter mer avslapping og prat i sola (det var faktisk veldig deilig og varmt i sola der vi satt) blei vi enige om å vandre videre innover til Kringlevann. Tok gutta med til vestenden av Krokvann, og derfra gikk vi tvers over skogen og inn til Kringlevann. Framme ved Kringlevann omtrent klokka 16:30 var det etterhvert blitt ganske mange store og tunge skyer, men de passerte stort sett på en sånn måte at vi fikk sola hele tiden. Det var et råflott ettermiddagslys, med sterke himmelkontraster og et merkelig vær. Det vaka faktisk litt her også, men ikke mye. Sansynligvis på fjærmygg.
Ole Hjalmar og André fisket litt av vestsiden av vannet før de dro "hjem", mens Espen og jeg blei igjen og fisket av nord- og østenden mer nøye. Borte ved den store sølvrota hørte jeg plutselig et antall ganske brutale gloser fra Espen. Han hadde vært borte i noe stort på tørrflua si. Snart stod jeg nesten innerst i den grunna vika i østenden, bortenfor Espen. Det gikk fortsatt i palmermygg #14. Nå var det ganske stille her. bare litt bris innimellom. Få vak. Lot flua ligge lenge, og fulgte ikke helt med da det slo på den. Bom! Nytt kast. Og nå begynte det faktisk å snø, mens sola fortsatte å skinne! Et utrolig flott lysshow. Og der! Ørreten tok tørrflua mi igjen! Men heller ikke nå fulgte jeg særlig godt med. Tror det var noe med David og åssen han blei oppjaga av maurene som krøyp inn i pelsen hans bak mag. Nytt kast. Og jammen tok den igjen. Fast fisk. Espen filma. Sprek fisk. Pelagisk kroppsform. Hardangerviddarød i kjøttet. 35 cm. Klokka var 16:55. Delig.
Rensa fisken og fikk som vanlig "hjelp" av David. Fisken hadde spist både fjærmygg, fjærmygg, flyvemaur (bare én) og maur uten vinger. Alt sammen ganske ferske saker. Etterpå tok vi strake veien tilbake til bilen. Stoppa opp ved myrdammen for å ta bilde i det fine og kontrastrike lyset. De tunge snøskyene var delvis på vei bort nå, men de var tøffe å se på fra avstand.
Tilbake på Setra litt før kl. 18:00. Der var det liv. Masse folk. Unger og greier. Slappa av litt og prata med de andre. Det hadde vært en ganske dårlig dag fiskemessig for Tore utpå Langevann. Vind og kaldt og vanskelig fisk og få vak hadde bare gitt noe småtteri i løpet av hele dagen. Måtte ta et bilde mens lyset fortsatt var bra og det enda lå tunge skyer vestover akkurat på kanten av sola.
Ved åttetida kom Hege, Susanne og Gard fra Rælingen. De hadde med seg fersk mat og en ny liten ladning med øl. I tillegg var bilen til Hege selvfølgelig full av varme klær. Det hadde vært trangt for dem på veien hit. Vi fikk fyr på den store grillen og godta i oss noe skikkelig grillmat og sånn. De andre hadde allerede grilla tidligere på kvelden. Men Osmund og Marte kom også opp i kveld, og holdt oss med grillselskap. Etter maten var det bare å finne seg en plass inne i varmen på Setra. La oss ved tolvtida. Hege og Susanne i teltet. Gard og David og meg i Jomfruburet.
Lørdag 22.
Våkna ganske tidlig av at Linda satt ute og klaga over et forferdelig vær. Kikka ut det lille vinduet fra Jomfruburet, men kunne ikke egentlig skjønne at det var SÅ ille. Blei liggende litt til. Stod opp omtrent 09:30 og da jeg åpna døra skjønte jeg hva som var så ille. Det var skikkelig snøvær. Store filler. Hvitt på trærne oppe i lia mot Viddaseter. Det hadde snødd tett i flere timer. Tok bildet av Hege når klokka var 10:08. Hun hadde hatt det ganske kaldt i teltet i natt. Kanskje ikke så rart, med tanke på at tomatene og druene som hadde liggi ute på bordet i natt var gjennomfrossne. Heldigvis hadde Susanne ikke frysi i det hele tatt.
Det morsomme var åssen folka rant nedover mot bilene og hjemmover. Nesten alle forsvant i en fei. Unger og voksne. Det blei snart bare Tore, Osmund og Marte, og oss igjen. Det var egentlig ganske deilig å sitte ute og spise frokost i snøvær i slutten av mai. Dette kommer vi til å huske.
Når klokka blei 12:00 begynte det til og med å klarne. Og sola kom. Hege, Susanne, Gard, David og jeg pakka sammen stormkjøkken og noe mat og fiskeutstyr og tok oss en pram for å fiske og dorge litt med sluk. Må jo hjelpe Gard og Susanne med å få seg noen ørreter på stang. Været blei i grunn veldig fint, men det blåste fortsatt litt surt fra nord.
Susanne fikk dorge med en liten flytende Rapala wobbler, mens Gard ville prøve en liten Sølvkroken Spesial. Gard fikk kaste noen minutter fra myra sammen med David (til Ole Hjalmar og Føbe) først. Etterpå dorga vi oss en runde rundt Svartvann og videre utover til sundet inn til mathiaskilen. Der var det ganske stille og fint, så vi stoppa opp litt og lot Gard få kaste litt fra båten. Og plutselig hørte vi bare - "fy faaen...!" når Gard hadde på en ørret! Han tok den kjempefint opp i båten. En deilig liten ørrettass. Gards aller første noensinne. Gratulerer Gard! Susanne filma og tok bilder. Dette var veldig morro.
Nå var klokka 12:37, og vi fortsatte å dorge nedover til øverst i Mathiaskilen. Ville finne et sted i le hvor vi kunne lage bål og steke fisken til Gard. Rota litt fram og tilbake (ustabil vindretning) før vi til slutt endte på markfiskeplassen i sundet ut av Mathiaskilen mot Gryta.
Der var det deilig og varmt i sola. I hvert fall så lenge det ikke blåste. Men det kom noen kalge kast innimellom, så vi samla ved og fikk i stand et varmende bål ganske snart. Osmund og Marte kom og satte seg sammen med oss. Kokte nudler og stekte Gards ørret på stormkjøkken. Gard og Susanne ville først ikke smake på fisken, men de måtte. Og de syns det var ganslke godt. Smakte kylling, sa de. Klokka var 13:50.
Gard og Marte var ivrige på å fiske, men de fikk desverre ikke noe mer. Marte prøvde marken også, med litt hjelp fra pappa med å tre den på kroken. Pakka sammen for å ro og dorge tilbake til Svartvann da det begynte å svartne på himmelen omtrent klokka 15:30.
Mens vi rodde kunne vi se åssen snøbygene gikk oppe i liene, og vi kom akkurat i land da det slo til over oss. En skikkelig kraftig haggelskur. Store hvite hagl. Det blei hvitt på bakken. Hege tok gruppebildet til høyre av Gard, Susanne, David og meg klokka 15:52. Det var mens det haggla som verst.
Opp på Setra. På med grillen. Sola kom heldigvis tilbake igjen mens vi holdt på med dette, men det var kjølig nok likevel. Ole Petter kom for å bli over til i morra, med en kamerat av ham. Ole Petter prøvde å få i gang vannet fra olla. Han sugde og sugde, men det gikk ikke for alt i verden. Måtte bare gi opp, akkurat som Heiko for et par dager siden. Det er visst hytteeieren til hytta bortenfor som er sjef. han fikset dette uten problemer i fjor, så det spørs om han ikke må til for at det skal bli drikkevann i springen i år også.
Etter maten dro Hege og ungene hjem til Rælingen. Det blei for kjedelig for ungene når det ikke var noen andre jevngamle igjen her, for Osmund og Marte dro også hjem, og hverken Heiko, André eller Espen så ut til å komme opp igjen i løpet av kvelden. David og jeg blei igjen til i morra. Ole Petter dro ut for å fiske. Tok en pils ute på tunet mes det fortsatt var litt sol og det var ganske varmt. Men så kom kulda igjen.
Tore og jeg satte oss inn på Setra og prata litt, men da Tore ville hente øl nummer to fant jeg ut at det var best å komme seg ut for å fiske litt nå, hvis ikke ville jeg blitt sittende inne og pilse resten av kvelden.
Dro på meg utstyret og tok med David ned til nordenden av Mathiaskilen for å kaste litt i lesiden der. Langs land der var det stille og fint, faktisk bleike innimellom. Det vaka litt, men stort sett utenfor kastehold. Hold ut en halvannen times tid, uten et eneste slag. Og det blei veldig kjølig. Gikk derfor tilbake til Setra ganske tidlig for å ta resten av kvelden der. Ole Petter hadde heller ikke fått noe nevneverdig.
Det blei enda en lang og hyggelig kveld/natt på Setra, med både øl og cognac og masse restegodterier fra alle ungene som hadde vært her de siste dagene. Tror ikke vi var i seng før klokka tre på natta. Da var det ikke bare jeg som var brun.
Søndag 23.
Opp ved titida. Lang frokost i fint vær, men fortsatt kaldt og surt fra nord. Ved ellevetida gikk jeg nedover til Langevannsdammen igjen. Ville prøve meg på den store som står inne i myrhølet der. Litt vanskeligere vindforhold der i dag. Mer fra nordøst og rett på myra. Men fisken i myrhølet viste seg ikke i det hele tatt, så jeg begynte å konsentrere meg mer om å kaste utenfor myra. Klokka 12:30 begynte det å vake temmelig mye. Sprutvak i fleng. La palmermyggen i vakringer flere ganger, men fisken ville ikke ta. Så ikke noe fluer på vannet, bortsett fra noen få marginataer og enda færre flygemaur. Etter hva jeg kunne se fikk de ligge i fred på vannet for ørreten. Merkelig. Det sprutvaka som bare det, men hva tok de? Klokka 12:45 fikk jeg svaret. En tilfeldig vesleørret tok palmermyggen med et hopp. Feit og fin. Den holdt vel drøyt 25 cm, så jeg tok den for å sjekke mageinnholdet. Der var det fullt av store fjærmyggpupper, og bare fjærmyggpupper. Rødskimrende kropper. Krokstørrelse 12-10! Og de levde fortsatt. Rart syns jeg, at fisken sprutvaker så voldsomt på fjærmyggpupper. Det blei med den ene fisken. Puppefisket er ikke noe for meg. har liksom aldri fått dreisen på det. Så jeg dro tilbake ved totida, og kjørte nedom Sandefjord for å luke det verste ugraset på "plenen" i Hunsrødsvingen. Skal så gras der i løpet av de nærmeste ukene, og det krever litt forarbeid.