Sammendrag
50-års jubileum for Ørretgruppa & Leie av Svartvannsetra av Anders Bårnes. En meget vellykket arrangement til tross for ganske dårlig vær på lørdag. Det blei tid til fisking også, og bettet var bra både på fredag kveld (i Krokvann og Kringlevann) og på lørdag ettermiddag (Langevann). Søndag var derimot heller laber, akkurat som formen min. Dverglo med fire kyllinger ved Viddaseter. Et par med Storlom i vestenden av Krokvann. Tretåspett ved hogstfeltet nedi Langevann. Spettreiret i furua nede ved Langevannsdammen herved bekreftet å tilhøre svartspett (ovalt hull).
Fredag 18.
Hadde tatt meg fri fra jobben i dag, for å gjøre ferdig plenen på Hunsrød i Sandefjord. Det var en forferdelig jobb, i hvert fall for en programmererkropp som meg. Seks timer holdt jeg på, og da var jeg rimelig sliten før jeg tok en kyllingmiddag på Obs før jeg kjørte rett opp til Vindfjell klokka 18:00 og kunne innta Setra & Jomfruburet allerede klokka sju. Ganske kjølig og regntungt, men oppholds. Ole Petter og Anette var her, men de skulle overnatte på Hytta til familien borte ved Breivann. Osmund var her også, og vi blei sittende inne på Setra for å se an været og slappe av litt. Men klokka 19:30 bestemte vi oss for å ta en kveldstur opp til Krokvann. Stappa et par brune ned i sidelomma på dagstursekken og kom oss avgårde. Oppe på parkeringsplassen ved Viddaseter tok vi en forsiktig runde mens vi satt i bilen for å se etter denne dvergloen som Arve Sommero fortalte om i forrige uke. Og joda, den var der fortsatt. Med fire bittesmå kyllinger som den fortvilet prøvde å holde samla. Morsomt. En ny fugl å krysse av for i fugleboka.
Det var første gang for Osmund at han var innover her på sommeren. Han gikk hardt men jeg greide å holde greit følge, selv om det kosta masse svette. Vi var inne ved brua over Krokvann allerede klokka 20:30. Et litt merkelig vær. Meget svarte skyer og litt småsur østavind som kom i kast 
med perioders stille innimellom. Vi begynte fiskinga her omgående. Ikke et eneste vak å se. Ingen fluer på vannet. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så jeg bare satte på en hacklet vårflue på krok #12. Osmund satte selvfølgelig på Streaking Caddis. Jeg la det første kastet inn mot steinene bortenfor renna og den rakk ikke å lande engang før det smalt. En småfin ørret på 29 cm ville hjem og vekk og lagde en masse spetakkel før den snart lå og skinte på fjellet foran føttene mine.
Ikke lenge etter fikk Osmund også en tilsvarende, litt lenger inn mot fjellveggen der han stod. Men han ville tydeligvis ikke ha den, for han glapp den ut av hendene når han akkurat hadde fått den inn. Noen minutter seinere fikk han en til, og den ville han heller ikke ha, for han glapp den uti etter først å ha dælja'n i huet med noe hardt et par ganger. Jaja, det skal ikke alltid være lett...
Fortsatte å fiske blindt her til klokka nærmere halv ti, men det skjedde ikke noe særlig mer. Dessuten blåste det opp litt, så vi ville finne ly. Vi tok samme krongleveien til Kringlevann som Espen, Ole Hjalmar, André og jeg tok tidligere i år. Stoppa og tok en ølpause ute på odden i vestenden av vannet. Der lå storlomparet også. Osmund rakk å ta et par kast på en ørret som såvidt vaka der, men det blei ikke no på'n. Det kom en regnskur, så vi fortsatte heller innover skauen over mot Kringlevann.
Framme ved Kringlevann ved 22-tida. Der var forholda mye lunere. Nesten bleike, og en god del dis og skodde utover vannet gav en trolsk stemning i det mørke lyset fra den fortsatt temmelig svarte himmelen. Men det vaka faktisk litt! Ved den store rota så vi en hissig ørret som var oppe og sprutvaka flere ganger. Jeg trudde den var bitte liten, og ville ned til plassen min ved "fjellhylla", så jeg sendte Osmund på den ivrige tassen. Det gikk vel fem minutter før jeg så en ganske fin ørret hoppe og sprette med Osmunds fluestang i den andre enden av snøret. Den var visst ikke SÅ liten likevel. Rundt 30 cm. Og Osmund lo.
Nå hadde han fått flere og vært borte i urovekkende mange mens jeg bare hadde den ene fra det første kastet. Noe måtte gjøres med fluevalget. Bytta ut den brune hackelvårflua med en litt lysere Rakkelhane på krok #10 og gikk bort til den grunne vika innerst bortenfor Osmund. Tok et pent kast på det stille vannet og lot flua ligge helt død til den muligens holdt på å drukne. Men etter bortimot ti minutter på vannet lå den fortsatt og duppet, før den forsvant i et sprutplask. Heldigvis var jeg ikke helt vekk. Tilslaget satt bra. Fisken var sprek og det var gøy. Trudde den var mye større enn disse 30 cm'erne. Ok, så hadde jeg i hvert fall to greie frokostfisker til i morra.
Vi gikk bort til telt- og badeplassen. Der fikk jeg forresten en ganske fin abbor, på stripende rakkelhane. Den kom som en pil fra flere meter på siden av flua. Og den tok som en tørrfluevakende ørret. Den slapp med skrekken, som Tore sier. Vi satte oss ned og tok en rast over hver vår ølboks. Utrolig bra stemning i skauen nå. Lys og fin natt til tross for det mørke været. Det er sommer. Men fortsatt kjølig.
Tok reperen ned til bilen igjen ved 24-tida. Tilbake på Setra rundt klokka 00:30. Flere folk der nå. Tore, Ole Hjalmar & Føbe, John Bertsen (mange år siden sist!), André, Jon Are, og sikkert noen til. Tok et par-tre øl. Sliten. Var i påsan i Jomfruburet før klokka var to, tror jeg.
Lørdag 19.
Våkna til et heller grått og pjuskete forsommervær et stykke utpå formiddagen. Stekte ørretene fra i går inne på Setra. Tok det rolig. Når klokka blei noe rundt 13:00 tok jeg med meg fluestanga og dro ut med David. Følte meg litt sleip som lot de andre i stikken for å rigge i stand til fest. Men de var uansett mange nok, og jeg var fiskesugen så det holdt. Det fikk gå. Sneik meg rundt og vekk fra Setra og gikk ned til båten jeg la igjen ved badeøya forrige helg. På fortommen satt det en lys rakkelhanen på krok #10. Det var ikke noe vaking. Ingen fluer på vannet. Det virka dødt. Blåste lett bris rett fra sør.
Begynte fisket nedover Torelandet på tvers av badeøya. Ikke et eneste slag på rakkelhanen den første timen. Kom til å tenke på Osmunds suksé med Streaking Caddis på Krok- og Kringlevann i går kveld. Og hvis jeg ikke huska helt feil lå det noen forkrøpla rester av noen få ganske små Streaking Caddis'er i en eller annen bortgjemt krok i flueboksen min også. Nede ved beverhytta rett før tranga ned mot Langevannsdammen rigga jeg en av dem på fortommen min. Og på første kastet var det fast fisk! Du verden. Sikkert bare tilfeldig. Opp i båten med fisken. 26 cm. Mat. Ut igjen med flua. Bare noen få kast, og fast fisk igjen. Noe rundt samme dimmen. Flere fisker fulgte. Det slo på fisk etter fisk nedover langs land ned mot 42-cm's-veggen. Noen datt av, andre bare slo, men en del blei med opp i båten. Du verden for et fiske. Men ingen av ørretene var særlig over 30 cm.
Måtte bytte flue et par ganger, for de fløyt ikke godt etter at noen ørretkjefter hadde herja med dem. Landet rundt odden utenfor teltplassen min nede ved åpningen til Langevannsdammen var også frodig på ørret. Stadig var det fisk bortpå.
Når klokka begynte å nærme seg 16:00 begynte jeg å tenke på å utfordre ørretkameraten "min" inne i myrhølet. Men først måtte jeg prøve under den store bjørka ved beverhytta der borte. Joda, det var liv der også. Men den datt av.
Ganske bleike på vannet rundt myra nå. Rodde forsiktig inn til myra sånn at jeg kunne stå i båten mens jeg fiska over myrhølet. Fortsatt med Streaking Caddis på krok #10. Tok først et forsiktig kast midt utpå. Så fikk jeg se et lettskremt vak lenger mot venstre, helt kloss intil myra. Et nytt forsiktig kast, med flua akkurat på riktig sted. Men den fikk ligge i fred. Lenge. Lenge. Jeg blei utålmodig og dro forsiktig i flua for å gi den litt liv og kanskje fange litt oppmerksomhet. Bare såvidt. Og der! Den forsvant i ganske kraftige og selvsikre rolige vakringer. Fast fisk! Og den virka stor. Ville bare under myra. Jeg hoppa ut av båten og lot den kliss våte og regntunge myra suge seg godt tak rundt fjellstøvlene mine. Våte føtter fikk være så våte de ville nå. Goretexstøvlene mine har nemlig begynt å lekke litt. Omsider fikk jeg fisken inn. Tjukk og fin. Fikk tak under gjellene og løfta den opp på myra. Kjempegøy. Selv om den viste seg å ikke være større enn 34 cm. Etterpå gikk jeg bort til der hvor den hadde stått. Et helt utrolig syn: Vannet der var bare ca 10-15 cm dypt!! Men helt klin inntil myra var det en smal og trang og litt dypere renne på ca en halv meters dyp. Det var nok der den stod og venta på godbiter. Men å få såpass stor ørret på så utrolig grunt vann er over min forstand. Hadde jeg visst at det var så grunt der inne nå hadde jeg neppe tatt meg bryet med å prøve inne i myrhølet i det hele tatt...
Det har vært et veldig bra fiske et par timer nå, og tida flyr fort. Klokka blei over fire og jeg måtte komme meg tilbake til Setra for dette 50-årslaget, selv om jeg egentlig helst ville fortsette å fiske akkurat nå. Hadde tatt opp seks ørreter på 26 - 34 cm, og satt ut igjen minst fire. Alle på denne Streaking Caddis på krok #10. La igjen båten ved Langevannsmyra og tok ruta gjennom skauen tilbake. Da jeg kom ut i lysninga på hogstfeltet borte ved hyttene helt nederst i Mathiaskilen fikk jeg se en flott tretåspett (gul topp!) komme flygende rett forbi meg før den satte seg i perfekt positur på en av de nakne stokkene som står igjen på hogstflata der. Prøvde å ta fram kameraet, men takket være den forferdelig trege oppstarten rakk jeg akkurat ikke å ta noe bilde før den fløy vekk.
Tilbake på Setra ved 16:45-tida var det begynt å komme endel folk. Snart kom min kjære Hege fra Rælingen også. Og enda flere folk skulle det bli. Vi var over 40 stykker når vi satte oss til bords omtrent klokka 18:00. Roger hadde grilla to lam. Og det smakte fortreffelig med potetsalat, grønnsaker og øl til. Tore holdt tale om Setras historie de siste 50 år, i perspektiv av "ørretgruppa". Etterpå holdt Ole Petter tale om ørretgruppa og tingenes tilstand her oppe i dag. Etter maten holdt selveste Arne Bårnes på 92 år et underholdende kåseri om Setras historie og miljø i et litt større og lengre perspektiv. Det blei en fortreffelig og meget hyggelig kveld, til tross for et temmelig dårlig og regnfullt vær. "Sirkustelt" og stor presenning over tunet gjorde susen, og vi holdt på til langt på natt. Dessuten hadde vi besøk av ei elgku i lia bak bekken. Den stod og så på oss lenge. Lurte vel fælt på hva i all verden for slags leven det var nede på Setratunet denne gang. Sjelden er det SÅ mye folk her på én gang!
Anders Bårnes på 92 år er selveste eieren av Setra. Han var selvfølgelig med. Etter maten holdt han et passe langt kåseri om Setras historie og miljø i et videre perspektiv enn ørretgruppa. Det var både lærerikt og underholdende. Vi fikk høre den korrekte versjonen av den ene historien etter den andre. Vi fikk også høre at Setra sannsynligvis er så gammel som helt fra slutten av 1600-tallet.
Avfotografering av et svart-hvitt bilde av Viddaseter slik den var før den ble fjernet. Bildet viser tydelig hvordan de typiske setrene i Vestfold så ut med tanke på denne spesielle ildstedluka i taket. Det var sånn Svartvannsetra var også, opprinnelig. Før den fikk vedovn.
Søndag 20.
Det er vel bare å innrømme at formen var heller laber i dag. Kunne ikke kjøre på noen timer. Hege dro hjem i forveien ved 14-tida. Jon Are og jeg tok med bikkjene ned til Langevannsmyra og fiska der et par timers tid i regnbyger. Fisket var veldig dårlig. Noen hadde slått av bettbryteren siden i går. Vi fikk ingen ting. Bare et slag og en mista fisk på rundt 30 cm utenfor teltplassen min. Litt sløving i noe som ligna på solgløtt før vi gikk tilbake og kjørte hjem ved 16-17-tida.
