Vindfjell 21 - 22 september 2002

Krokvann den 21.

Måtte jobbe litt på formiddagen, men klokka 13:00 var jeg klar til å komme avgårde. Kjørte rett opp til Krokvann og begynte å gå ganske nøyaktig klokka 15:00. Delvis overskyet og oppholds, men mange truende skyer og temmelig kaldt. Bare rundt seks-åtte grader. Heldigvis ikke noe særlig vind. Helt vindstille i lange perioder. Begynte fisket i innløpskilen. Noen få forsiktige vak, men jeg greide bare å lure en liten tass på palmermygg. Skulle gjerne visst hvor mange og hvor store de er, gytefiskene som sikkert står på bunnen inni der og sturer mens de venter på mere vann i gytebekken nå.

Videre prøvde jeg litt i kanalen ved brua, men der merket jeg ikke noe. Bare et par små vak. David prøvde å "stikke av" her igjen, men heldigvis blei han ikke så lenge borte nå som han gjorde i fjor på denne tiden. Etter at han fikk kjeft nå var han mye mer på hugget til å komme med en gang jeg ropte på'n for resten av turen. Tydelig at han skjønner hva han får skjeft for i hvert fall. Jaja, borte ved Kongeplassen og utløpskanalen var det helt dødt. Fisket ikke lenge her, før jeg bestemte meg for å gå videre rundt den østre delen av vannet. Utenfor en av de langgrunne sivkantene der fikk jeg se en fin ørret som gikk og myggvaka og vinka med halen over vannet flere ganger. Jeg stod allerede perfekt til, med god plass til baksleng, og David lå pent i graset for ikke å skremme. På fortommen satt det en Streaking Caddis #10, men jeg lot det stå til. Ørreten fortsatte å vake mens jeg prøvde å kaste så pent som bare det, men jeg må ha vært litt for ivrig, for i det siste framslenget skjedde det et eller annet som gjorde at flua landa med et øredøvende plask og den vakende ørreten selvfølgelig forsvant for godt. Fillern, den eneste skikkelige sjansen i dag, også greide jeg å ødelegge hele greia.

Borte ved skjæret rigget jeg meg til med stormkjøkkenet og lagde middag. Hadde med meg ferdigkokte poteter, som jeg egentlig hadde tenkt å spise stekt ørret til. Men siden jeg ikke hadde greid å få noen matfisk måtte jeg istedet greie meg med stekte kantareller og et par piggsopper. Egentlig ikke noen dårlig erstatning for den manglende ørreten.



Mens jeg satt der og spiste var det veldig stille. Ikke en lyd. Ikke et vindpust. Og sola holdt på å gå ned bak noen dramatiske skyer i horisonten. Jeg hadde det bra. En svartspett gav stemningsfulle lyder fra seg mens den fløy høyt på himmelen. Dette blei en sånn deilig høststemning som jeg har lengta litt etter når jeg allerede har sett litt fram til høsten i de siste ukenes intense varmeperiode.



Det var skikkelig kjølig nå, og jeg måtte komme meg tilbake til bilen og ned til Setra før det blei mørkt. Nede på Setra omtrent klokka halv ni, og der var Tore. Han hadde fiska utpå Langevann noen timer, og fått i hvert fall én steikefisk på oppunder 30 cm. Men det hadde vært temmelig dødt på Langevann også, i hvert fall utover kvelden. Nå skulle han ut og dra mark, så jeg fikk Setra for meg selv et par timer og hadde det skikkelig kos foran den varme ovnen. Med et par kalde pils og en varm bikkje på fanget. Tore var vel tilbake sånn ved halv elleve tida, og han hadde fått et par steikeørreter til. Det blei bare oss to på Setra i kveld. Et par øllær til og litt Whiskey, så det var en bra kveld her som vanlig. Køyet ved ett-tida.

22.

Stod opp til grått og trist og kaldt vær klokka ni. Tok en lang frokost og dro rett hjem ved tolv-tida. Det blei sopptur i Uvdalsheia i ettermiddag istedet, og jeg prøvde litt i Langetjønn med en palmermygg. Det var noen få fjærmyggvak, og jeg fikk tre-fire småørreter. I soppkurven lå det sotvokssopp og rimsopp, samt at jeg hadde finni masse store kantareller tidligere på dagen like i nærheten av huset. Når jeg kjørte ned stoppet jeg og kikket på Tveittjønna i skumringa. Det var dis på hele vannet da, men likevel var det noen ørreter som dreiv og vaka etter fjærmygg. Prøvde meg ikke på noen av dem, for jeg hadde allerede demontert fluestanga.

Legg inn kommentar