Fredag 13.
Ankom Setra litt utpå kvelden og rigget meg til inne på Tore's rom. Ingen andre på Setra i kveld. Kom meg utpå vannet i en av prammene, som forøvrig var tør nok for David å ligge i, og rodde nedover Langevann. Det var svak nordvest bris, og ganske dødt. Tok noen tørrfluekast hist og her, men merka ikke noe før jeg kom helt ned til inngangen til Langevannsdammen. Nå var klokka rundt ni på kvelden, og det begynte å bli bleike. Der drev det og vaka en fin fisk helt inntil fjellkanten, under furua, ved teltplassen. Jeg gikk i land ved bålplassen der og kasta på den med en brun paradun #14. Flua fikk ligge lenge, men først når jeg stripa den litt blei det slag. 32 cm.
Nå hadde det blitt helt bleike, og til venstre la jeg merke til at det var flere småfine ørreter som dreiv å myggvaka helt inne på grunna inne ved land ved fjellgrunnene der. Sneik meg i sitteposisjon og blei sittende med et ganske interessant fiske der. Fisken gikk ekstremt grunt, men var veldig vare. Måtte oppføre meg veldig stille og kaste pent, hvis ikke slutta de å vake, eller svømte lenger ut. I løpet av et par snaue timers morsomt palmermyggfiske hadde jeg 3 ørreter til på +/- 30 cm.
Det slutta å vake ved 22:30-tida, så jeg rodde utpå igjen og fiska inne i myrbukta langs trærne og myrkanten. hadde et par slag av noe som kunne være pen fiske helt inntil myrkanten mens det mørkna. Nå hadde det begynt å blåse litt mer igjen, og det var tørrfluebris på vannet. Kanskje det var derfor jeg ikke lenger så noen vak, og jeg bestemte meg for å ro oppover igjen. Idet jeg runder teltplassen fikk jeg et syn for guder. Fullmåne!
Dette var et så flott syn at jeg fikk inspirasjon til å fortsette fisket. Utrolig stemningsfullt å ligge å kaste fra båten mens mørket senket seg og månen ble mer og mer sentral i utsikten. Prøvde med noen forskjellige store tørrfluer som jeg fiska stripende langs land på forskjellige plasser oppover langs Langevann, helt til kl. 01:30. Men uten noen som helst resultat. Ikke et slag engang.
Lørdag 14.
For en gang skyld var det ingen tvil om Breivann. Etter frokost i et nydelig vær var det rett i båten og inn i Breivann ved 10:30 tida. Satsa alle kort på å treffe en liten vulgataklekking der inne, etter alt snakket til Tore angående dette den siste tiden. Det var praktisk talt bleike på hele Breivann, og ikke et eneste vak. Innerst i Kytekil lå det to storlommer. Første gang jeg har sett dem i Breivann.
Fiska meg langs bredden innover mot Breivannsbekken og videre bortover mot kanalen. Når klokka var 11:30 begynte det endelig å skje ting. Første innover i kanalen. Fra avstand så jeg åssen det plutselig begynte å sprutvake. Rodde selvfølgelig i den retningen, men kom ikke langt før jeg fikk se "småfugler" som lette fra vannet og fikk fram sprutvak rundt meg også. Vulgataklekkingen var i gang. Og jeg var der!!
Klekkinga begynte særlig i og ved kanalen mellom øya og nordlandet, men etterhvert klekkte det vulgata stort sett over alt tror jeg. I hvert fall etter hva jeg kunne se. Men det var stort sett bare langs land. Enkelte vulgataer satt ganske lenge på vannet. Lenge nok til a de seilte utover et stykke når det blåste litt innimillom. Mange satt ofte og "plundra" med å komme opp av vannet (hoppa, sprang, velta, etc.) og jeg erfarte at stripende vulgataimitasjoner fungerte utmerket. (Forsiktig striping, med lange pauser, i den grad flua mi rakk å ha lange pauser før den forsvant i et ørretgap, hehe.)
Klekkinga begynte omtrent 11:30 og varte helt til omtrent klokka 14:00, med en klar topp 12:00-12:30. Ellers stilna det gradvis fra 13:00, helt til jeg så de siste vulgataene stige fra vannet når klokka nærma seg 15:00. Ellers var det markerte "bølger", ofte bare med et par minutters varighet før det stilna litt av igjen kanskje i et kvarters tid (bortsett fra den hektiske halvtimen hvor det ikke var stille i det hele tatt).
Det var ikke ekstremt tett med vulgataer, men det var mange. På det meste var det stort sett sprutvak og godt synlig antall med vulgataer både på vannet og i lufta på vei opp fra vannet "over det hele". Det var såpass mye at det var kasteavstand til nærmeste eksplosjonsvak hele tiden i den mest hektiske halvtimen. Jeg blei stadig vekk tvinga til å "velge" hvilket vak jeg skulle la flua ligge på, og det var ikke alltid like lett. Jeg vil vel kanskje sammenligne med en "normalt god maursverming", hvis det sier noe. Ikke så mange vulgataindivider som jeg har sett at det er marginataindivider når de klekker skikkelig, men i og med at disse vulgataene er så svære var følelsen av "storklekking" likevel overveldende. De er jo store som småspurver nesten, når de flyr.
Fikk masse fisk, men ingen store. Stort sett rundt 30 cm, kanskje for det meste akkurat under. Satte ut igjen flere.
Etter at klekkinga og vakinga var over kom det roende et par konvoifiskere. De syns ikke det hadde vært noe særlig bett i dag. Det var for stille, sa de. Jeg sa ikke noe, men fikk en rar følelse av hvor forskjellig én og samme verden kan oppfattes av to leire. Jeg hadde akkurat hatt en av de virkelig store fullklaffene på Breivann, mens de nesten surmulet litt over vanskelige forhold og dårlig bett. Jaja, andre ganger er det jeg selv som tar fullstendig feil.
Vel, klekkinga var ikke HELT over. Det var fortsatt enkelte spredte vulgataindivider som fløy opp fra vannet, og av og til spruta det fisk også. Derfor holdt jeg det gående en stund til, og kasta mer eller mindre blind nedover langs vestlandet til Breivannsøya. Hadde flere slag og fikk vel et par ørreter til, men helt i sørvestenden av øya hadde jeg et skikkelig kraftig slag som jeg fikk storfiskfølelse av. Og ved 14:30 tida tok det en temmelig fin ørret langt ute over dyphølet ved den lille øya. Den tok mens jeg trakk gigantdøgnflua mi inn for et nytt kast. Sprek, feit og vakker. 35 cm, med tryte i magen.
Sendte tekstmeldinger til gutta før jeg begynte å rense fisk ved 15-tida. Tore var på Norefjell og beisa hytta, eller no´sånt, og jeg kosa meg selvfølgelig kostelig over at han bomma på vulgataklekkinga som han har drømt om å oppleve i Breivann i to år nå, hehe. Ole Petter la stein på taket hjemme, og syns sikkert det var veldig gøy. Osmund fikk lov av kona å komme opp for å fiske til i morra. Det passa bra, for da fikk jeg samtidig en liten ekstra ladning med kalde øl, og noen å skryte til om det som akkurat hadde skjedd.
Utover dagen etter at Osmund kom blei det mer og mer overskyet, og vi fikk et par regnbyger når vi rodde nedover Langevann i hver vår båt kl 20:30, etter middag og avslapping på Setra.
Det var sikkert dette som gjorde at disen kom allerede ved 22-tida.
David vill inn på land til Osmund.
Det blei ikke det store fisket i kveld, men vi fikk en flott skumring, kl. 23:20 helt nederst i Langevann. Bare noen ganske få myggvak. Husker ikke helt om vi fikk noen ørreter i kveld, men det var i hvert fall delig å være ute.
Søndag 15.
Målet var selvfølgelig at det skulle fortsette å klekke vulgataer i dag. Været skulle være ideelt. Varmt. Lite vind og enkelte byger med mildt sommerduskregn. Osmund og jeg var på plass i Breivann ved 10:30 tida og akkurat som i går begynte det å vake omtrent 11:30. Men ikke på langt nær like mye som i går. Bare enkelte spredte vulgatavak i dag, så det blei en mye stillere dag.
Hadde et par ganske kraftige slag, men var ikke heldig nok til å få dem. Kjente at jeg hadde fått sittesår i ræva. Herregud, dette båtfisket kan ikke være bra for kroppen. Gav meg ved 14:00-tida, da det begynte å komme noen små regnskurer og fisken slutta helt å vake. Det var jo ikke noe å vake på.
Osmund hadde tatt turen opp til Heklingkollvannet. Seinere på dagen ringte jeg med ham og fikk høre at han hadde hatt et morsomt fiske på vulgatavakende ørret der inne.