Mest en skogstur i det helt utrolig deilige og stille høstværet, men jeg hadde med fluestanga og tok noen kast på forskjellige fristende steder utover ettermiddagen og kvelden. Litt svalere i lufta enn det har vært de siste dagene. Egentlig veldig deilig, men fortsatt ganske varmt og svett å gå i sola.
Gikk fra bilen ved Skanderborg litt før kl. 15:00. Sola skinte gull innover de trange kløftene og i tretoppene lyste det vakkert i motlysfarger. Tok mange bilder, og noen av dem blei ganske bra.
Ved det første vannet fant jeg en uåpnet kvikklunsj som jeg gaffla i meg med det samme. David hørte noen troster i buskene og knurra intenst og var skikkelig tøff (redd). Han er litt småpingle gitt. En mørkeredd liten guttunge.
På vei innover fikk jeg sitte og studere et par libeller på veldig nært hold ganske lenge. Fasinerende dyr jeg beundrer på mange måter.
Mens jeg satt og studerte og fotograferte libellene så og hørte jeg noen få vak ute i vannet like bortenfor. Fisket ikke her, men prøvde litt i det lille runde vannet litt lenger inn men like bortenfor. Også her var det noen få forsiktige vak, men utenfor kastehold, og jeg gikk videre innover uten å fiske noe særlig her. Ved Gaulitjønna (?) tok jeg en rast med bikkja og nøt stille den klare høstlufta noen minutter.
Etterpå gikk jeg gjennom et bratt og litt uframkommelig terreng opp til fjellet langs vannet. Oppe på området rundt Kleivnuten var det imidlertid lett å gå, i flott lynghei og glissen furuskog. Så noe som var enten orrhøne eller jerpe ved to anledninger her. David koste seg veldig. Etter et stykke skjønte jeg at det ville bli for mye strev å gå videre rundt dette vannet, sånn som jeg egentlig hadde tenkt. Så jeg snudde og gikk tilbake etter å ha sittet og slappet av noen minutter på toppen av fjellkanten med utsikt over vannet mens sola gikk ned. Så forresten noen forsiktige vak utpå mens jeg satt der sammen med David.
Tilbake til rasteplassen, fortsatt ved det samme vannet, tok jeg pølse og potetstappemiddag, men etterfølgende nytrukket kokekaffe og sjokolade. David fikk noen pølsebiter og resten av potetstappa, og vi hadde det veldig fint. Så var det bare å gå de rundt tre kilometerne sti/grusvei tilbake til bilen, men jeg stoppet opp og fisket en drøy halvtimes tid i det navnløse vannet på 290 moh. (Sandstultjønna?) på vei ned. Fisket fra omtrent 19:30 til 20:10 mens det skumret. Det vaka endel småørret her, og jeg fikk vel fire sånne på palmermygg #14 og hadde et par slag i tillegg. Så ikke noe fluer på vannet, men jeg antar det var bittesmå fjærmygg fisken vaket etter. Periodevis mye dis på vannet inne i myrvikene. Og jeg hørte storlommens spøkelsesskrik fjernt unna et sted. Kanskje på Uvdalstjønna, hvor jeg så den lettet når jeg var der på en kjapp kantarelltur i går ettermiddag. Tilbake til bilen like nedenfor klokka 20:20. Allerede temmelig mørkt. Møtte ikke et eneste menneske på denne turen. Sjelen min var renset og David var sliten når vi omsider var hjemme på Løvskeidåsen igjen.