Sammendrag
Espen, Ole Petter, Heiko, Aleksander og meg og bikkja mi, David. Bra og deilig sosial feriefisketur med campingstoler, ubegrensede ølmengder, telt og leirplass med bilene parkert så nærme som vindskydd. Ole Petters spesielt utviklede speiderpresenningstelt gjorde bra nytte i alle regnbygeperiodene. Mye her som minnet om laksecamping, både miljø-, fiske-, fangstmessig og sosialt sett. Hoggormer utenfor teltet. Mange temmelig grove fisker som enten datt av flua eller ikke ville sitte i det hele tatt. Noen fine fisker på land. Sinsykt fin strømkant like utenfor leirplassen. Fluefiskekurs på andre siden.Vanskelig tørrfluefisk i Rena, med helt abnorme vårfluemengder og diverse andre insekter. Skiftende vær, med mye kald vind, regnbyger og perioder med sol og varme. Kongeørn.
Sennsjøen, lørdag 29.06
Møttes ved de gamle Lierbommene utafor Drammen kl. 09:00. Ole Petter, Espen og Heiko kom i Espens bil fra Sandefjord, mens jeg kom med David fra Bø. Heiko var temmelig brun etter bytur/fest i går kveld. Han holdt meg med bra selskap i bilen oppover fra Lier, og holdbarheten hans var imponerende god. Vi tok en kort rast ved en av bensinstasjonene før Elverum.
Møtte Aleksander i Trysil, etter at Heiko og jeg hadde kjørt 3 mil for langt forbi Trysil og var helt oppe ved Engeren før vi oppdaget flausen og snudde. Disse kartleserne blir lite funksjonelle etter ei natt på byen og fire-fem boksøl i bilen morran etter, gitt... eh... Det blei lenge for de andre å vente i Trysil sentrum, hvor vi tok det rolig og kjøpte osteburgere og fiskekort. Aleksander kom fra Bergen, men han hadde vært innom Hovet og et par andre elver de siste par dagene og tatt omtrent fem kast i hver elv før han freste videre mot Østerdalen i natt. Seinere viste det seg forresten at vi kjøpte fiskekort for langt ned i elva. Vi skulle hatt kort for sonene ovenfor Sennsjøen, nærmere bestemt kortet til Engerdal kommune, som forøvrig er det samme kortet som for Femundsmarka som jeg skal til neste uke. Jeg kunne spart penger på å kjøpe sesongkort. Men vi kom fram, etter litt rekognosering og omveiskjøring forbi ei bru som vi egentlig kunne tatt og spart et par-tre mil. Men det fant vi altså ut etterpå, når vi hadde kjørt rundt. Dustær på tur.
Vi kjørte helt til grusveien var slutt og der prata vi med et godt voksent par som hadde vært her og fisket noen dager uten særlig nevneverdig resultat på skrytelista. Det mest spennende de kunne fortelle var at det var et hoggormbol like bortenfor, der vi seinere bestemte oss for å slå leir. Utenfor dette ormebolet lå det både ormeskinn og en svær hoggorm og solte seg, men den gjemte seg inne under rota der hver gang noen gikk forbi så vi tok sjansen på å la den være i fred selv om noen (spesielt Heiko) måtte leve med konstant ormefrykt under hele oppholdet her. Vi parkerte bilene og satte opp de tre tunneltelta våres et stykke ovenfor dette paret, og da gikk det ikke mange timer før de pakket sammen og reiste. Fikk litt dårlig samvittighet, men hvorfor skulle vi det? Siden de smilte og vinka til oss idet de kjørte antok vi uansett at de ikke reiste på grunn av oss. De skulle sikkert dra uansett. Jaja, vi fikk i hvert fall hele paradiset for oss selv. Møtte ikke noen andre fiskere på denne siden av elva gjennom hele resten av turen. Dermed kunne vi være oss selv og breie oss ut i det vide og lange. Men det var stadig folk nede ved elva på motsatt bredd. Tipper noen av dem både så og hørte ting i ny og ne som fikk dem til å lure på hvem eller hva i all verden som dreiv og romsterte på andre siden hos oss.
Det tok ikke lang tid før stengene var montert og de første kasta skulle tas. Særlig Ole Petter var veldig ivrig og virka svært målbevisst når han vassa rett ut til det som seinere skulle vise seg å være en av de beste fiskeplassene her. Jeg mistenker at han hadde litt inside informasjon fra kanter av omgangskretsen som hadde vært her før?
Men det store fisket uteble. Få vak og sur og hard nordvestavind satte en demper på stemningen. Selv om småørret og småharr ikke var redd for å ta de hardt kasta motvindtørrfluene våres blei det mye camping og fiskespotting fram til vinden løyet endel litt seinere på kvelden.
Det første nattfisket fra omtrent kl. 23:30 og fram til 02:30 eller noe sånt var ganske bra. Det vaket endel, og vi var vel alle borti relativt fine fisker. Jeg fikk en ganske fin harr på snaue halvkiloen på en Goddard Sedge #10 etter mange forsøk. Espen var borte i en skikkelig fin fisk utenfor en strømkant like ovenfor der jeg tok harren, et lite stykke nedenfor teltplassen. Men bare Ole Petter greide å dra i land en flott ørret i løpet av natta, på 36 cm. Smellfeit og fin.
Sennsjøen, søndag 30.06
Det klekte spredt med Ephemera danica i dag, særlig i de korte periodene som sola varmet mellom alle de mørke skyene.
Mye fine lysforhold med solskinn inn under mørke skylag utover kvelden.
Fiskemessig blei det ikke det helt store i dag heller. Vi var borte i fine fisker, men de ville ikke sitte. Espen begynner å bli litt frustrert. Men det passer jo egentlig veldig bra med et frustrert hode under den utrolig stygge fiskehatten hans.
Jeg fikk en ørret på 300 gram et stykke opp i strømkanten. Den var forferdelig sprek, og jeg trodde lenge at jeg kjørte fisk som var vesentlig større enn det. Det kan forresten også skyldes at denne ørreten faktisk blei tatt av en halvannen kilos gjedde mens jeg hadde den på kroken! Når jeg skulle håve ørreten oppdaget jeg nemlig til min store forskrekkelse at det hang en glupsk gjedde på slep med den svære kjeften sin rundt den! Og det var etter at gutta på campingstolene inne på land hadde ropt at det sikkert var ei gjedde jeg hadde fått på, hvoretter jeg svarte sarkastisk at ”jo, det håper jeg virkelig”. Jeg skulle nok banka i bordet. Gjedda slapp heldigvis taket, men ørreten bar preg av å ha blitt forsøkt fanget og spist i begge ender samtidig. I tillegg hadde den en krokskade i den ene munnvika fra tidligere. Stakkars fisk.
Sennsjøen, mandag 01.07
En ny dag med veldig ustabile værforhold og temmelig glissen vaking, til tross for ganske mange forskjellige døgnfluer som klekte spredt i løpet av dagen. Særlig når det var en lengre periode med sol litt utpå dagen.
I denne solperioden stod jeg med vann til over rumpa litt nedenfor der Espen står på bildet over. En fin fisk dreiv stadig å sprutvaka ute i hovedstrømmen nedenfor meg, og jeg fristet den med mye rart flere ganger, før den endelig tok en palmermygg #12. Sprek som juling, med to skikkelige utras som fikk meg til å fable om kilosfisk. Jeg så og hørtes sikkert rimelig teit ut der jeg stod langt ute i vannet og hylte og skreik om kilosfisk, mens Espen satt inne på land og fulgte med. Men som vanlig måtte jeg redusere litt når fisken var vel berget. Ørret på 40 cm og 680 gram er uansett ikke å forakte. Jeg var i himmelen!! Jeg vadet i land, stelte fisken og fikk Espen til å ta et bilde.
Deretter satte jeg meg godt til rette i campingstolen med en kald pils på boks og tok livet med ro en halv times tid. Noen kaller det å spotte fisk. Og selv om det ikke egentlig var akkurat dét jeg var ute etter var det faktisk en fin fisk som begynte å sprutvake et stykke nedenfor. Siden jeg satt der aleine kunne jeg ikke dy meg. Jeg gribba til meg fluestanga igjen og begynte å kaste. Tror jeg hadde tatt bare et par kast før den tok, på den samme flua som den forrige fisken. Ørret 36 cm, 550 g. Nå fikk det holde. Dette var bra.
Ole Petter prøver seg på Paradeplassen, der ørreten over stod for ikke så lenge siden. Er ikke sikker, men jeg tror det var her han fikk sin 36 cm’er også, den første natta.
Et gedigent humle-/flyvemaur-/spyflue-/billeaktig krek kom brummende gjennom lufta mens jeg satt der og slappa av før ørretmiddagen. Jeg slo forsiktig til den i lufta så den deisa i bakken. Hva f... er dette? Omtrent fire cm lang fra rompa til hodet, uten antenner!
På motsatt bredd var det fluefiskekurs. Ole Petter mente å høre Tangen-navnet, som var kursleder. Det er jo et navn jeg kjenner fra før. Han kjøpte en mengde fluer av meg for mange år siden, som han solgte i fluefiskeutstyrsbutikken sin som han dreiv før han begynte å jobbe for Aktiv Fritid (tror jeg det var) etter at butikken hans gikk konk. Sikkert fordi fluene mine var så jævlig dårlige at folk som hadde kjøpt dem aldri handla mer hos ham. Nei, jeg håper ikke det!
Det blei skylt ned endel ølbokser i løpet av denne kvelden. Og gutta fikk i stand et leirbål for å holde varmen. Det blei så varmt at Heiko tok av seg og gikk i undertøyet sitt utover natta. Vi blei såpass livlige at David begynte å oppføre seg litt rart. Han syns vi var rare, tror jeg. Heiko slokna først og gikk fornuftig nok og la seg. Espen holdt ut til det lysna og litt lenger, mens Aleksander, Ole Petter og jeg blei sittende oppe til halv sju på morran og diskuterte fiskeforvaltning, gyro-problemer og verdensproblemer forøvrig. En bra natt.
Sennsjøen, tirsdag 02.07
Dette blei en ganske sløv dag, og det var flere lengre regnbyger som passerte mens vi bare lå i telta og venta på at det skulle gå over. Prøvde å holde stemninga oppe ute under Ole Petter’s eminente presenning. Kongeørna (som vi forøvrig hadde sett sirkle høyt på himlen både i går og i forgårs også) kom flygende lavere enn ”vanlig” i dag. Som vanlig med en illsint måke på slep. Tøfft å se på såpass nært hold, hvor mye større kongeørna er enn ei måke. Vingespennet var ikke langt unna det dobbelte av måka, tror jeg. Men det blei altså ikke så mye intens fisking i dag. Vi prøvde litt, men det blei mest like utenfor campingplassen. Jeg hadde en lengre økt utpå i vadebukser, men da måtte jeg stå gjennom flere regnbyger, og særlig den ene var veldig kraftig og våt. Intet resultat, fiskemessig.
Utpå kvelden ved halv elleve tida begynte vi å kjede oss såpass at noen av oss fabla om å pakke sammen og finne en annen elv med det samme. Men vi blei stemt ned av Espen og Aleksander, som ville vente med å reise til i morra. Fornuftig nok, siden vi allerede hadde åpna den første ølboksen og kvelden begynte å trekke utpå. Aleksander tok en telefon til Morten Stickler som var på Hovet. Han hadde fått ørret der i dag på 1,2 kg og tipsa oss om Unsetåa helt øverst i Rendalen.
Sennsjøen – Rena, onsdag 03.07
Vi bestemte oss for å sikte mot denne Unsetåa helt øverst i Rendalen. Så skulle vi heller ta reperen ned til selve Rena hvis denne elva ikke fristet. Det gjorde den ikke. Den var liten og kronglete, men vi fokuserte sansynligvis for langt opp i dalen. Jaja, da blir det Rena da. Det blei litt rally GT opp og ned Rendalen denne dagen, og bensinstasjonen ved Åkrestrømmen måtte koke kaffe til Aleksander mer enn én gang.
Etter å ha rota litt rundt langs Rena og kjøpt fiskekort hos ei bittelita lokal dagligvarehandel fant vi omsider en bra plass nedenfor den såkalte Hengebrua i Rena, hvor Aleksander hadde vært før for noen år siden. Aleksander dro hjem for å dra på Quart-festival i Kristiansand den 4, mens vi andre tok inn på en trivelig ”gjestegård” som faktisk het Strømstad. Folka som dreiv dette stedet var trivelige og gjestfrie nok, men herren i huset var litt snodig og likna litt på Donald Duck, som Heiko så treffende sa. Men hytta lå idyllisk til, med utsikt til elva. Vi gjorde oss klare til å ta en sjekkerunde nede ved Rena-bredden.
Fortsatt tidlig på kvelden og bare spredte vak. De fleste utenfor kastehold. Det blei litt spotting i samla tropp først.
Jeg gikk litt nedover. Ganske mye vann, sånn at stia langs land der nede var et eneste stort gjørmehull. Bra at jeg hadde vadebukser. Værre var det med David. Måtte skylle ham i elva etterpå, og når det kom til kvelds-nattøkta seinere i dag lot jeg ham ligge inne på hytta istedet for å ta ham med til svinestia langs elva igjen. Jeg hadde et interessant fiske der nede, og fikk kasta lenge på en fin fisk som vaka akkurat innafor kastehold i det ni grader kalde vannet. Men jeg fikk den ikke til å ta flua mi. Jeg begynte å bli bra kjølig etter et par timer, og gikk opp til de andre på hytta. Der spiste vi sein middag, og fulgte med på noen svensker som stod og spotta like nedenfor hytteplassen. Litt lenger utpå kvelden rodde svenskene over elva for å fiske langs hovedrenna på andre siden, og det gikk vel en drøy times tid før han ene av dem hadde fast fisk. Det må ha vært en harr, for den virka litt slapp til tross for at den så ganske pen ut fra avstad i kikkert. Men han fikk den inn, og vi fikk inspirasjon til å begynne nattøkta vi også. Jeg gikk ned til der jeg var i stad, mens de andre spredte seg litt lenger oppover.
Dette utvikla seg til et helt sinnsykt fiske utover natta. Det klekte så eksepsjonelt store mengder med vårfluer og diverse andre insekter at det var nesten til å bli redd av. Store fisker - STORE fisker ja - vaka i ett, også innafor kastehold langs land. Men de var utrolig vanskelige å få til å ta. Ovenfor meg stod det en svenske og kasta. Han mumla stadig om ”hva tar dom?” og jeg hørte ord som ”gul forslända”, ”små svarta myggar”, ”Goddard sedge”, osv. Etter en stund fikk han en fin halvkilos ørret på en brun rakkelhane, etter at jeg hadde tipsa ham om at jeg hadde vært borti en fin fisk på en slik. Han blei veldig glad, og tok kvelden med en gang etter at han hadde fått fisken i håven. Enda det fortsatt vaka og fisket helt åpenbart ikke var på hell. Kameratens hans stod ovenfor ham igjen, og jeg hørte hvordan han bare stod ute i elva og lo nesten hele seinkvelden før de dro. Virka som et par morsomme svensker på fiskeferie i Norge, gitt. Jeg blei stående igjen og kaste på et par fine fisker som vaka i ett akkurat innafor kastehold. Når det mørkna ved 24-tida kom den ene fisken nærmere land, og jeg fikk den til å ta min rakkelhane. Sprek som juling, til tross for at den tok oppstrøms og hadde vannstrømmen mot seg. Men det var ”bare” en snaut 30 cm’s ørret, men helt utrolig tykk. Sikkert bortimot 350 gram. Det feiteste ville ørreten jeg noengang har sett, tror jeg.
Jeg gav meg ved 01:30 tida. Da begynte det såvidt å lysne, men klekkingen hold stand og store fisker dreiv fortsatt og vaka uti der. Når jeg kom opp til telt/parkeringsplassen ovenfor stod Heiko. Han ville at jeg skulle ta en fisk som vaka javnt helt inne ved land der. Han fikk den ikke til å ta flua si. Men denne fisken var helt umulig. Den blei ikke skremt samme hva vi gjorde, og den ignorerte fluene våres uansett. Tror det må ha vært en harr. Heiko greide å ta en like ovenfor som vaka på samme måte og med omtrent samme styrke i vaket. Det var en fin harr. Hann hadde forresten fått en ørret på 35 cm tidligere på natta, samt enda en flott harr, så han var veldig fornøyd. Espen hadde også fått en finfin harr til å ta flua si etter over en times intenst fiske på den samme fisken. Harr på 44 cm. Ole Petter også hadde en flott harr å vise fram.
Heiko viste seg å ha bra føling med tørrfluefiske på vanskelig vakende fisk i elv. Det spørs om vi ikke må begynne å snakke om "Heiko-kokere" isteden for "-steikere". Han var strålende fornøyd i hvert fall. Men det var selvfølgelig bare flaks.
Rena, Hengebrua/Kanalen, torsdag 04.07
Det blei røkt harr denne formiddagen etter det intense fisket i natt. Tror vi var enige om at varmrøkt harr var ganske godt, og etter en lengre frokost dro vi opp til Hengebrua for å prøve litt der i dagslys.
Heiko måtte selvfølgelig ut på Hengebrua og kaste på grov fisk som vaka midt i elva. Hva hadde du gjort, Heiko, hvis en stor fisk hadde tatt flua di der? Han slapp å svare.
Det var vanvittige vårfluemengder som sverma i dag også. Tydelig at det bygde seg opp utover dagen, for vårfluestimene blei bare større og større jo lenger utpå ettermiddagen det blei.
På vannet kom det bølger med døgnfluer i nesten alle størrelser og farger utover dagen. Mest små, men mange større døgnfluer også, innimellom. Veit ikke akkurat hva slags arter det var snakk om, bortsett fra endel Heptagenia sulphurea’er som klekte spredt hele dagen. Det vaket ikke så veldig intenst, men av de som vaka var det mye stor fisk. Jeg hadde sjans på en fin fisk inne ved land på andre siden av elva. Den kasta jeg på oppstrøms lenge. Sikkert femti kast til sammen, før jeg endelig fikk den til å ta en flygemaur. Bare et lugg, og den ville ikke sitte og slutta å vake. Heiko, Espen og Ole Petter blei igjen til i morra. Jeg dro hjem ved 15-tida for å skifte truser og pakke om til Femundsmarka-tur til lørdag.