Fredag 27
Ankom parkeringsplassen noe forsinket kl. 16:30. Måtte nemlig vente litt på veien nede i dalen, pga. en ganske alvorlig trafikkulykke med tre involverte biler. Kjøpte kart og gikk innover i kortbukse og bar overkropp. Kjempevarmt og nesten vindstille. Veldig masse klegg (flekkefluer). Ekstremt plagsomt, men det hjalp å gå. En snau time inn til teltplassen ved det lange vannet. Der var de andre, og Heiko var allerede i gang med fiskinga og hadde visst også rukket å ta en fin 34 cm's ørret ganske akkurat. Heiko fluekaster veldig fint, og får ofte bra med fisk.
Fikk opp teltet, dro på meg noen kleggbeskyttende klær og monterte fluestanga. Ved halv åttetida var jeg klar, og gikk rundt vannet mot andre siden hvor jeg hadde sett noen fine vak mens jeg dreiv og monterte. På vei rundt møtte jeg Ole Petter og Ole Hjalmar.
Oppå ryggen på andre siden av det lange vannet fikk jeg øye på et krokete lite vann nede i en "grop". Blei stående en stund og se etter vak, og der! Gikk ned for å kaste på den. Ikke mange vak, men enkelte. Klekte noen få store vårfluer. Sansynligvis Phryganea, men ikke grandiz. Ikke store nok, tror jeg.
Fiska med litt forskjellige tørrfluer, inklusive Streaking Caddis, men fikk ikke noen ørret til å ta. Mens jeg stod der kom Osmund, Ole Petter og Ole Hjalmar fiskende fra den andre enden. Ole Hjalmar likte seg ikke noe særlig, selv om vannet var fint. Etter banninga hans å dømme hadde han vanskelige bakslengforhold, og han forsvant ganske snart videre.
Osmund derimot hadde tydeligvis vært her før, og visste akkurat hva han gjorde. Han sneik seg langs land og kaste korte blindkast med en kjempesvær Streaking Caddis. Og han fikk fisk. 37 cm og 580 gram. Ørreten var nesten svart, men kjempefeit.
Da det ikke skjedde noe mer her gikk Osmund og jeg videre, og ned til vestdelen av det lange vannet. Kronglete forhold der, men vi fant hvert vårt sted å komme ned til bredden. Skremte opp en gjøk, som jeg forsten også hadde hørt gauke akkurat her tidligere på kvelden. Når jeg kom ned til vannet omtrent kl. 21:00 var det temmelig tallrik klekking av de store vårfluene. Det vaka jevnt, og jeg fikk en sånn 30 cm'er nesten med det samme.
Mens jeg dreiv og kjørte denne fikk jeg se en kjempeørret som hode-hale vaka helt inne ved land. Sikkert en ørret på kanskje 1,5 kg, kanskje mer. Blei stressa av dette. Ville kaste på den, men kunne ikke fordi på kroken hadde jeg en hissig 30 cm'er ørret som ikke ville dette av. Den store vaka bare den ene gangen, men jeg fikk vel et par sånne småpene ørreter til før vårflueklekkinga gav seg. For meg virka det forresten som fisken helst tok puppene på vei opp, for de fleste vaka (i hvert fall de litt større fiskene) var veldig rolig og med vinkende hale over vannet.
Nå som det begynte å bli kvelden var det ikke lenger flekkefluene som var i veien. Knott. Sinnssyke mengder med ekstremt små og innpåslitne og bitende knott. Det var til å bli sprø av. Gikk videre rundt det lange vannet og kasta litt her og der på bleika. Fikk ikke noen til å ta. Det nærmeste jeg kom var en usikker hvirvel under palmermyggen. Men det var en flott kveld.
Bortsett fra all knotten. Og stakkars David. Han også var tydelig plaga, så vi kom oss videre til leirplassen hvor han fikk ligge under et håndkle som beskyttelse, mens vi andre hadde bål og kosa oss med litt av hvert og prøvde å late som knotten ikke var der.
Lørdag 28
Felles frokost rundt kl. 09:30. Skikkelig leirstemning. Det så ut som et takras hos oss, med alt pikk-pakket strødd utover som etter en vill fest.
Etter frokosten delte vi oss i to "lag". Osmund, Morten, Heiko og Geir gikk nordover mot diverse vann der, mens Ole Petter, Ole Hjalmar, Espen og jeg gikk sørover mot diverse vann der. Jeg ville tilbake til det vannet som Osmund, Ole Petter og jeg var ved i bakrus for to år siden. Og det var dette vannet som var første stopp.
Men det var relativt dødt her nå. Bare enkelte vak, og få insekter på vannet. Fikk noen ørreter på tørrfluer, men det var bare småfisk. Gikk derfor videre til et annet vann litt lenger innover. Her vil jeg bare kalle vannet for "det grunne vannet". Hint; Bugårdsdammen. Osmund hadde fortalt oss om dette grunne vannet, og at det var veldig stor fisk her. Han har visst selv sett ørret her på flere kilo. Mens jeg gikk ned til vannet satt det en gjøk på sølvfurua på bildet under. Det var derfor naturlig å gå ned dit og begynne fiskinga der.
Men her skjedde det ikke noe. Og siden det var så grunt gikk jeg snart videre rundt vannet for å se etter bedre fiskeplasser. Helt i sørenden stoppet jeg opp og tok noen kast på vakende fisker. Fikk en 25 cm's, og mens jeg satte denne ut igjen fikk jeg se en større ørret hoppe klar av vannet helt kloss inntil land like bortenfor. Jeg sneik med selvfølgelig dit etterpå, og kasta mykt og forsiktig min Goddard Sedge #10 til vakplassen. Flua fikk ligge lenge, og så; plopp. Vårflua mi forsvant i et forsiktig sugevak. Fast fisk. Og fisken var stor. Større enn jeg trodde. Sprek var den også. Det hylte i snella mer enn én gang. Fikk den inn. 41 cm og 680 gram. Ikke veldig feit akkurat, men grei nok. Klokka var 12:50.
Fisken stod like utenfor dvergbjørkene bak det flate fjellet på bildet under. Etterpå kunne jeg konstatere at det ikke var mer enn kanskje 30 cm dypt der.
Sendte skrytemelding til Osmund og Tore. Rensa fisken. I magen hadde den tjukt av blå vannnymfer! Har aldri sett dette i magen på ørret før, men denne hadde bare sånne. Sikkert minst 25 stykker. Og ganske riktig. Det var mange av disse vannnymfene rundt vannet her. De dreiv og para og la egg samtidig. Så det var altså dette de tok, alle de grove ørretene som vaker lenger ute og som hopper klar av vannet! Fikk snart tekstmelding tilbake fra Osmund; "39 cm, 850 gram". Heldigvis er det lengden som teller.
Så kom det en kraftig regnskur, og det slutta å vake. Blei stående å kaste mer fra denne plassen, for det vaka fortsatt litt innafor kastehold. Hadde et par slag til, men fikk ikke noen fler til å ta her. Gikk videre. Mens jeg stod på neste odde og kasta kom det en litt rar eldre fyr som var på fjelltur i for-stor-shorts aleine. Han stod først langt unna og ropte spørsmål om hvordan jeg fisket, om det var fisk her, om jeg hadde fått noe osv. Først virka han jo hyggelig, så jeg svarte så godt jeg kunne. Men han kom nærmere og blei mer og mer pratesjuk. Jeg fikk høre historier fra hvor han hadde gått opp gjennom åra, hvor det var finest, hvor oppskrytt Besseggen var, osv, osv. Etterhvert blei jeg ganske lei og begynte å overhøre ham. Tenkte at da blir han vel lei han også, så han kunne komme seg videre. Men neida. Omvendt psykologi er ikke alltid lurt. Til slutt måte jeg rett og slett bare si at "du, - jeg er egentlig ikke så veldig interessert!". Det blei stille i to-tre sekunder, så sa han bare "greit, - du får ha skitt fiske videre". Så forsvant han videre innover fjellslettene. En oversosial og kanskje litt merkelig skrue.
Utpå vannet var det fortsatt enkelte vak. Mest langt ute. Og fisken var stor og hoppa ofte klar av vannet. Så kilosfisk over vannet flere ganger. Og fortsatt var det mange av disse blå vannnymfene som parra og la egg. Været var veldig fint nå. Tilbake på den lille øya der hvor gjøken hadde sitti blei det såpass varmt at jeg måtte ta meg et bad. Så David og jeg bada. Og det var deilig. Vi var i vannet lenge. Tok oss en lang svømmetur. Og det blei ikke kaldt. Antar at vanntempen var rundt 20 grader. Svømte ut til midten av vannet, og på vei tilbake kjente jeg hvor utrolig langgrunt det var her. Nesten rart at det kan gå så mange store ørreter i et så lite og grunt vann.
Tilbake til leirplassen kl. 18:15. Sløv stemning. Også var det deilig å få utløp for litt flekkefluefrustrasjoner. Ole Hjalmar lå og sov. Lagde middag. Kokt ørret. Slappa av.
Klokka 20:30 kom de andre. Alle var tydelig slitne unntatt Osmund. De hadde gått langt, uten mat. Fisken til Osmund var så tjukk at den nesten var litt stygg. Har aldri sett makan til feit villørret. Hadde det ikke vært for at finner og hodet var "som det skulle" hadde jeg kunnet vedde mitt eget hode på at dette var en utsatt krokodille. Men den var ikke det.
Det blei ikke så mye fisking i kveld. Utenom knotten var det deilig å sitte rundt leirbålet. Sosialt og hyggelig. Men så var det som sagt denne knotten. Guds mest fandenivoldske skapning på jord. Det gikk på humøret løs. Men én ting hjalp; alkohol.
Søndag 29
Morten hadde forresten satt opp Lavvoen sin, og den var kjekk å ha når det passerte en regnskur innimellom.
Somla lenge i dag. Var ikke ferdig med frokost og sånn før klokka 11:30. Tok en fiskerunde sammen med Osmund, Ole Petter og Espen. Fint og varmt i dag også. Litt mer vind. Men det var dårlig med klekkinger, og nesten ikke noe vak.
Jeg gikk tilbake til der hvor jeg så den store ørreten første kvelden, i det lange vannet. Temmelig dødt der i dag. Bare enkelte få vak. Fikk en 30 cm'ers helt inne ved land langs kjerret. Gikk tilbake til teltplassen og pakka det meste kl. 15:00. Osmund ville prøve å svømme over sundet istedet for å gå rundt. Men det gikk ikke helt. Morsomt forsøk i hvert fall.
Ole Hjalmar hadde en egen pakketeknikk. Bare "stapp" nedi til det er fullt, og når det er fullt er det bare å stappe enda mer. Sammen med litt høylydt grynting, uffing og banning går det som regel ganske bra. Denne gangen også, hehe.
Mens vi gikk nedover til bilene så vi kraftige regnskurer som var på vei mot oss. Vi fikk opp tempoet. Ville ikke bli våte. Akkurat når vi kom ned til bilene begynte det å plaskregne. Utrolig flaks. Igjen. Tok en kaffe og sånn på kafeen ved parkeringa før vi kjørte hjem litt før kl. 17:30.
En flott tur i flott terreng og fine ørretvann. Men alt for mye klegg og knott. Håper ikke det er like mye av dem neste gang.