Senkveld på Setra, og litt Øyervann, 7-8 september 2012

En mail fra Heiko tidligere i uka gav meg grunner til fylle opp bilen med øl og annet tidløst voksengodteri før jeg rullet oppover Lågendalen for en sosial fredagskveld på Setra med etterfølgende fluefiske på lørdag. Men da jeg ankom parkeringsplassen ved Svartvann ved nittentiden og jeg fikk se hvor mange kjente biler som stod der samtidig som det ikke var en eneste båt ute skjønte jeg at gjengen var godt i gang inne på Setra allerede og jeg fikk et sug etter å prøve kveldsbettet nede i Langevann først. Det blir tidlig nok mørkt for tiden, så det blir uansett nok timer til å marinere seg i øl seinere på kvelden. Jeg snek meg derfor pent og pyntelig videre og parkerte bilen ved den nederste bommen i Matiaskilen istedet. Derfra er det bare et kvarter å tusle ned til gromplassen. Jeg tuslet med bikkja.

Fikk et par timer med palmermyggfiske der nede før det ble mørkt. Det var bare småfisk som vaket, både på de naturlige og mine unaturlige fjærmygger. Den eneste jeg greide å få opp på flytemyra var en tynn tass på maks tyve cm. Jeg hadde ikke samvittighet til å knekke nakken og bare hive den på land. Den slapp med skrekken.

Opp på Setra i tussmørket klokka ni. Der inne satt det masse Setranisser allerede. Tom Werner, Laila, Heiko, Tore, Ole Petter og Svein. Det ble en veldig hyggelig kveld og natt som vanlig. Deilig med masse folk på Setra igjen. Det var lenge siden for meg nå. De vanlige diskusjonene om de vanlige temaene. Alt var som før. Alt var bra. Men som sistemann i seng må jeg innrømme at forventningene for morgendagens tørrfluedanser kunne nedjusteres et par hakk.

Med tre ADHD-forstyrra bikkjer tassende på Setragulvet var det ikke lett å sove. Laila var oppe allerede klokka åtte og snart satt det en lurvete gjeng og spiste frokost og jamret forsiktig om at man var for faen ikke edru hverken den ene eller den andre. Dermed var sengen mer fristende enn Viddaseter i første omgang.

Da jeg stod opp for andre gang var verden et bedre sted. Etter en kort prat med Heiko og Tore var det rett opp til Øyervann. Det blåste friskt fra vest, men været forøvrig var bra. Ikke mange vak, men jeg greide å lure noen småtasser på palmermyggen. Største på 30 cm. Ikke så verst kondisjon.

Legg inn kommentar