Læffas Terreng

Tor har overnatta hos meg siden i går, og i dag ville han gjerne tilbake til utløpet av Seljordsvannet for å utfordre ørreten der en gang til. Vi ankom utløpsosen omtrent klokka 11:00 på formiddagen. Da stod det allerede et par markfiskere ved den store hølen rett nedenfor, men det var heldigvis ingen fiskere oppe ved renna. Jeg vada over til andre siden med det samme, hvor jeg fiska med en standard palmermygg #14. Fossekallen satt og koste seg både her og der, og jeg fikk en steikeørret til å ta flua oppe på stilla.

 

Det var stille og fint i dag, men overskyet og duskregn innimellom. Tor også tok en steikefisk ved renna, før vi beste oss for å gå nedover for å prøve litt i selve Bøelva. Kasta en stund på en fisk vi hadde sett vake like utenfor campingvognene, men den ville ikke ta. Da svømte det fire-fem ganske tamme stokkandhøner rundt langs elvebredden, og på motsatt bredd like ovenfor satt det en fossekall og tralla. Etterhvert gikk vi ned til grusbankene nedenfor elveøya nedenfor Hegna Camping. På fortommen satt det fortsatt en palmermygg #14, og jeg kasta en stund med denne, også på vakende fisk, men fikk ingen ørret til å ta. Så jeg satte på en litt større flue som også var enklere å se på det litt urolige vannet. Nemlig en Red Tag #12 med flouriserende orange haletag. Nå var klokka snart 13:00 og det vaka faktisk ganske bra med fisk uti strømmen der, men mest småfisk tror jeg. Og faktisk fløy det endel lyse grå døgnflueduns omtrent krok #16, nå i oktober! Plutselig fikk jeg se en skikkelig flott torpedofisk en halv meter i været ute i hovedstrømmen like ovenfor meg og jeg flyttet meg et hakk lenger opp i strømmen med det samme for å komme i kasteposisjon. Tok fire-fem kast og lot hackleflua flyte så dødt som mulig over der jeg mente at fisken hadde hoppa. Hadde litt problemer med å se flua på den lyse og småbølgete vannflata, men heldigvis fikk jeg det med meg når flua brått blei borte og en svart skygge bare såvidt røpet en litt større fisk som hadde tatt. Jeg løfta stanga forsiktig og der var det jammen ganske tung motstand. Jippi! Fighten gikk kjapt, og jeg kunne landdra den gullfarga ørreten på 37 cm og 400 gram på de glatte kulesteinene ved bredden. Hadde glømt håven hjemme.



Hvis dette var sesongens siste tørrfluetur var det i hvert fall en verdig avslutning. Fisken var litt tynn, men skulle ikke gyte og var ikke kjønnsmoden. Hannfisk. Bare et par-tre snelleorm, så dette var en skikkelig hyggelig overraskelse på tampen av sesongen. Tok noen kast til etter at fisken lå på land og tørrflua var reparert, men merket ikke noe mer. Nå var det dessuten slutt på vakinga, og det lå tyngre regn i lufta. Og Tor måtte hjem til Lillian. Vi pakka med andre ord sammen og dro etter at jeg hadde rensa ørreten omtrent klokka 13:30.