Læffas Terreng

Tor kjøpte fiskekort på Hegna Camping, og der fikk vi høre at det hadde vært bra fiske her i år. Blant annet var det en som hadde tatt et ørret på 56 cm og to kilo på flue og dobb tidligere i sommer. Mens vi stod ved bilen til Tor og monterte utstyr kom det en trivelig men pratesyk og ivrig liten fyr i bar overkropp og kulemage. Han prata og prata, mens Tor og jeg svarte litt innimellom. Borte i buskene så jeg en fyr jeg mente å dra kjensel på. Spurte vår pratsomme venn hva denne fyren i buskene het, og mine mistanker blei bekreftet når han svarte "Roy". Jammen traff jeg Roy, den gode naboen fra Tennisveien. Trodde han var ferdig med Bøelva og Hegna Camping for mange år siden, men det var han altså ikke.

 

Tor og jeg stod ved elva og var ganske klare til å fiske når klokka var omtrent seks på kvelden. Fortsatt varmt. Nå har det vært kjempevarme i mange uker, men først den siste uka har kveldene og nettene begynt å bli litt kjøligere. Tor målte vanntempen til atten grader. Vannet var temmelig lavt, og det var mye mere gras ut til kanten av renna enn jeg har vært vant til her fra tidligere. Det var enkelte spredte vak, men mest småfisk. Litt lenger opp i kanalen så det ut som det var noen litt pene fisker som dreiv og vaka, men det var på andre siden og utenfor kastehold. Enkelte eggleggende vårfluer, ellers gikk det i bittesmå myggfluer tror jeg. Utløpskanalen fra Seljordsvannet rant stille i lav motlyssol i kveld. Vi var borte i den del småfisk begge to, og vi fikk litt. Jeg fiska litt lenger opp i kanalen enn jeg pleier, og der fant jeg ut at det er veldig langgrunt. Kasta mest med en palmermygg #14. Tror Tor også brukte ei myggflue.

Ved åttetida tok vi en pølse- og kaffepause. Det blei en hyggelig halvtime ved elva i et nydelig og varmt vær. David var snill og fikk pølsebrød. Han lå stille i graset og ventet på Tor og meg hele kvelden, bortsett fra akkurat når det mørkna som han ikke klarte å la være å boffe litt. Han er jo en smule mørkeredd tross alt.

I en halvtimes tid mens det skumret klekte det store mengder med ei bittelita rustbrun døgnflue, omtrent krok #16. Det vaka noe helt villt nede på brekket, og Tor stod uti og kasta og koste seg skikkelig. Men det var nesten bare småfisken som gadd å vake på de små døgnfluene.

Når det begynte å bli helt mørkt ved ti-tida satte jeg på en svær Montananymfe og blindfiska litt med den oppe på stilla. Hadde noen lugg, og fikk én fisk på kanskje 28 cm. Etterpå gikk jeg ned og kasta litt i strømmen nedenfor den første hølen. Så et par småfine vak uti der, men fikk ingen til å ta montanaen min. I bekmørket klokka 22:30 stod plutselig Tor bak meg med hodelykt. Det var tid for å avslutte for kvelden. Enda vi fortsatt gikk i T-skjorte og det ikke var kalt i det hele tatt.

En kjempeflott fluefiskekveld. Bare synd at det ikke var noen litt større fisker som viste seg denne gang.