Ormetjønn 2 oktober 2002

Sammendrag

Elgebjørn, piggsopp, ravn, flaggspett, vindstille, varmt, klekking av fjærmygg men ikke så tett. Både store og små fjærmygger, de store sverma. Helt lydløst, bortsett fra noen meisepip og litt flaggspettaktivitet, også noen få sprutvak da. Resultat: 1) 30 cm, 300 g, 16:30, hunn, spist små grønne fjærmygg (?) imago. 2) 29 cm, 250 g, 17:00, hunn, ditto mageinnhold. Hadde én snellemark. 3) 32 cm, 350 g, 17:30, hann, ditto mageinnhold. (+ to-tre "små" som slapp med skrekken.) Alt og alle på palmermygg #14.

 

Ormetjønn

En helt nydelig høstdag, selv om det var javnt overskyet.  Men det var mildt ja faktisk ganske varmt, og oppholds hele dagen og kvelden. Kjørte til den lille bilplassen ved Langetjønn og gikk derfra klokka 13:00. Oppover den gamle og temmelig gjenngrodde traktorveien opp mot Ormetjønn gikk David først opp ei orrhøne før jeg hørte noen hundeaktig bjeffelyder oppe på en av kollene til venstre. Visste ikke akkurat hva for et dyr som kunne lage sånne lyder, men jeg hadde bjønn i tankene, siden jeg veit at det har gått bjønn her tidligere i sommer og jeg dessuten fant noe jeg mener må ha vært bjønnemøkk litt lenger ned i "dalen" her i forsommer en gang. Jeg var derfor ganske spent, og det var veldig morro. Tenk om jeg kom til å møte på ei binne her inne! Det hadde virkelig vært noe å fått inn på skrytelista! Etterhvert blei de rare dyrelydene sterkere og plutselig fikk jeg se profilen av noe stort og butt som beveget seg oppe på toppen av kollen til venstre mens jeg stod stille nede i kløfta på traktorveien med David ved siden av meg. David også skjønte at det var no' dyr i nærheten. Han væra og lytta intenst, akkurat som meg. Jeg hadde faktisk hjertet i halsen, for et øyeblikk før jeg så tydelig hva det var kunne det godt ha vært en bjønn jeg så. Men etterhvert kom dyret tydeligere fram i profil mot himmel og busker i bakgrunnen, og jeg kunne litt lettet konstatere at det var en skikkelig flott elgokse med kraftig mangetakket gevir. Den gikk rolig langs kolletoppen i tydelig profil et par titalls meter, og jeg hadde min flotteste elgopplevelse noensinne. Dette var et skikkelig spennende øyeblikk, og den store dyrekroppen og det tunge geviret i profil var nok noe jeg vil huske lenge. Elgoksen blei borte, og David og jeg fortsatte oppover.

Fant noen fine piggsopper på stien like før vi tok av til venstre mot Ormetjønn, men jeg lot dem stå. Har i grunn nok luksussopp i fryseren hjemme allerede. Det vil si kantareller og rimsopp. På veien gjennom de tette småbjørkene langs bekken opp til Ormetjønn gikk David opp enda ei orrhøne.



Endelig ved Ormetjønn gikk jeg utom den lille fjellknabben ved utløpskilen for å se etter vak. Og jammen; der var en ørret som gikk og vaka ganske tett. Jeg kunne tydelig se fisken i fugleperspektiv mens den gikk og beita på fjærmygg i overflata. En fin ørret på i hvert fall halvkiloen. Kanskje nærmere trekvart. Jeg rygget forsiktig tilbake til stia hvor jeg kom meg ned til vannet på baksiden av knabben. Gjorde klar stanga i ei fei og satte på en standard palmermygg #14. Sneik meg i kasteposisjon i forhold til fisken jeg hadde sett. Men den vaket desverre ikke lenger. Likevel tok jeg et kast inn mot der jeg hadde sett den gå og beite. Og faktisk tok den på første kastet, nesten med det samme tørrflua landa. Men den ville ikke sitte. På kastet etter tok en annen fisk litt lenger inn, men denne var bare helt liten.



Fiska meg videre innover langs Ormetjønn. Prøvde på myra endel, og kasta på flere fine fisker som myggvaka inne ved land. Men greide ikke å få noen av dem til å ta. Tok middag og kafferast borte ved leirplassen. Det hadde vært folk her i det siste. Det lå litt søppel på bålplassen, og det stod en campingstol her. Og på bakken lå et syltetøyglass med levende meitemark oppi. Så er jeg altså ikke helt aleine om å bruke dette stedet. Heldigvis kanskje. Desuten lå det et gammelt bekkenbein av elg her, og det var skikkelig morro for David. Mens jeg satt der og spiste og drakk kaffe var det flere ganger at det hode-hale-vaka ørret helt inne ved land forran meg. Ved et par anledninger greide jeg ikke å dy meg og lot kaffe være kaffe mens jeg utfordret vakende fisk. Men det hjalp lite. I tilleg var det et skikkelig kraftig plaskvak på andre siden av vannet borte ved en av de små fjellveggene der. Jeg noterte meg stedet nøye før jeg pakket sammen alt rakkelet for å fortsette med det jeg var her for; å fange ørret.

Borte ved den lille myra helt i sørenden av vannet var det også noen forsiktige myggvak, men heller ikke her greide jeg å lure noen til å ta flua mi. Gikk derfor snart videre til plassen ved den lille fjellveggen jeg hadde notert meg. Kanskje den tunge ørreten fortsatt stod der? La palmermyggen pent et par meter utafor fjellveggen og lot den ligge helt stille der lenge. Og plutselig forsvant den i et helt forsiktig myggvak. Jeg løfta stanga og kjente et lugg før det slapp. Om det var den store fisken får jeg selvfølgelig aldri vite, men jeg velger å tro det selvfølgelig.

Lille Ormetjønn

Nå var klokka litt over 16:00 og jeg vandret den lille biten opp i terrenget til Lille Ormetjønn. Og det første som møtte meg på den første plassen jeg gikk ned til myrkanten var en myggvakende ørret. Tok et kort og heldigvis presist kast hvor jeg måtte sikte meg inn mellom flere trær bak meg før flua lå helt riktig på det bleike vannet akkurat der ørreten sist vaka. Det gikk noen titalls sekunder før flua var borte og snøret endelig var stramt, og like bortenfor meg og David (som lå pent ved siden av meg for ikke å skremme fisk) fløy det opp enda ei orrhøne. Fisken var hissig men jeg fikk den inn. En nesten kullsvart ørretkropp på drøyt 30 cm og kubberund. 300 gram. Men full av rogn. Siden jeg veit at det ikke er sjans for ørreten å gyte her i dette fullstendige myrvannet uten noen som helst bekk (vannet ligger helt øverst i vassdraget, og er helt avhengig av utsetting for å kunne opprettholde noen ørretstamme) og ørreten dessuten var veldig feit i tillegg til all rogna tok jeg den og spretta den. I magen lå det tett med helt små (omtrent krok #18 tenker jeg) lyse grønne vingede fluer. Veit ikke helt hva det var, men det kan ha vært fjærmygg.

 

Mens jeg den etterfølgende drøye halvannen timen fisket meg sakte rundt hele det lille vannet var det spredte myggvak både her og der og både inne ved myrkanten og ute på åpent vann. Fikk to fine til og en liten som slapp med skrekken. Først en på 29 cm/250 gram og en halvtime seinere en ganske flott hannfisk på 32 cm og 350 gram. Alle fiskene var nesten svarte når de kom opp av vannet, men endret rask farge til en lysere tone bare noen få minutter et at presten hadde gjort sitt. Alle hadde disse små grønne fjærmyggene i magen.



Gav meg i Lille Ormetjønn omtrent klokka 18:00 og gikk tilbake samme vei som jeg kom. Fortsatt vaka det litt i (store-) Ormetjønn, men de var fortsatt umulige å få til å ta der nede. Klokka 19:00 begynte det å bli såpass mørkt at jeg måtte komme meg ned og tilbake til bilen. En helt utrolig deilig dag i begynnelsen av oktober. Nesten tretten grader i lufta når jeg satte meg i bilen på vei hjem.

Legg inn kommentar