En praktisk erfaring etter mange viddaturer opp gjennom åra er at Hardangervidda angripes best litt på sparket, når Yr og Storm er enige om stabile høytrykk. Sånn var det nå, og dermed var det bare å avklare med jobben og komme seg avgårde etter en sein pakking tirsdag kveld. Ravn og jeg dropper Femundsmarka til fordel for Hardangervidda i år. Nå er vi lei av å gå og vasse i teltbarduner på turiststiene der inne etter alle bøkene og freakshowene til en viss Lars på NRK de siste åra.

Onsdag 8

Båt-taxien som vi bestilte for et par dager siden lå til kaia ved Varlanda parkering når vi ankom der klokka 14:30.

Turen over Møsvann og opp til Mogen gikk overraskende kjapt. Derfra ble vi bilet opp til Mogen Turisthytte, nesten helt opp på trappa. Inn og kjøpe is og brus og fiskekort. Siste ladning før den lange gåturen med tunge sekker innover i fjellet.

Prata med en gjeng som satt inne og nøt hver sin velfortjente brune etter akkurat å ha ankommet Mogen etter ti dagers vandring og fiske fra Hein over Geitvassdalen og hit. Ravn og jeg startet å gå klokka halv fem. Anslår å bruke fire timer opp langs Kvenna til Vollevann.

Ravn sin aller første Hardangerviddatur. Litt kartlesing må til helt i starten.

Det ble en slitsom tur med mange nødvendige pauser både for å drikke og hvile skuldrene.

Og man må ikke glemme å nyte det fantastiske landskapet heller. Turen inn er jo tross alt en vesentlig del av turen.

Vollevannslettene var derfor ikke ikke å se før godt over klokka ni på kvelden. Ikke så veldig mye seinere enn planlagt. Sønnen min en virkelig flink til å gå. Og denne gangen bar han en vesentlig del av sitt eget utstyr. Sovepose, fiskeutstyr og litt småtteri. Hvis jeg ikke husker feil hadde han rundt seks kilo på ryggen. Det holder i massevis for en kropp på bare syv og et halvt år. Da er det lov å strekke på armene når man endelig ankommer leirplassen.

Entusiasmen er på topp, selv om det bare var å slå opp teltet og få i seg kveldsmat før mørket senket seg mens vi satt inne i teltet - utenfor rekkevidde for den blodtørstige myggen - og koste oss til leggetid ved ellevetiden.

Torsdag 9

Først en runde rundt utløpet til Skvetta. Tilbake til teltet for lunsj ved to-tiden. Etterpå ville Ravn slappe av litt i teltet for han var litt trøtt. Da tørrfluefisket jeg i hølen ved teltet alene en times tid. Så bare småfisk. Klokka halv to var jeg oppom teltet og så at Ravn lå våken. Han ville være med på tur nå.

Vi pakket og gikk oppover mot Briskevann.

Veldig utydelig sti. Ved Vollebua var det folk. Vi fikk låne robåten som ligger ved vannet ovenfor. Med den rodde til ei fin lita øy med flotte sandstrender. Mistet en drøy halvkilosfisk der som tok stripende palmer. Ravn ble veldig lei seg da den slapp. For han mente det var hans skyld at den glapp. I håvingen. Han skulle håve. Det var selvfølgelig ikke hans skyld. Uansett ble det bål uten fisk etterpå. Ravn lagde bålplassen. Havrekjeks, nøtter og tørrfisk duger til å fylle magen det også.

Etterpå gikk vi ned til hølen nedenfor fossen. Der slo det på en fin en på nymfe i strømnakken. Fikk tilbake litt Kola-følelse der, selv om den gikk etter ganske kort tid. Videre tilbake til teltet ble det mye steinhopping på oss langs stranda.

Ravn går på store steinblokker uten å nøle. Treffsikker som en steinbukk. Ingen knall og fall. I motsetning til på vanlige stier og terrenger hvor han snubler og slår armer og bein rett som det er. Det holdt derimot på å gå galt under vadingen over Skvetta tilbake til teltet, når jeg hadde Ravn på skuldrene på veien over. Han begynner å bli tung å bære for en mann med programmererkropp.

Utrolig deilig å rulle inn i et tørt og ryddig telt denne kvelden. Sulten. Tørst. Sliten. Trøtt. Nudler, seigmenn og Real Turmat med kylling i karri. Frans Liszt på mp3-spilleren etter at Ravn hadde sovnet. Jo, det er deilig å være sliten i kroppen. Så lenge man vet at man blir liggende etter at man har lagt seg for natta.

Fredag 10

Sov til klokka 10:00. Varmt i teltet. Vanskelig da vi ikke bare kan åpne alle glugger, på grunn av all myggen utenfor. Pulverkaffe er praktisk på tur. Svein har helt rett der ja. Opp mot Vollevann klokka 12:00. En times gange med knall og fall for Ravn. Bra med vaking på brune døgnfluer i utløpskanalen når vi kom og var klare for fisking klokka to. Mista et par fine. Den ene tok flua som røyk i et sårt punkt. Så kom det fire ivrige markfiskere som invaderte kanalen rundt oss. Ravn og jeg tok lunsj. Da så jeg at det var en femte fyr på laget som fisket med flue i småvanna nedenfor.

Vi prøvde å leke litt barskinger med lunsjen i dag. Fileterte en ørrettass som hadde latt seg lure tidligere på dagen og skjærte den opp i fine biter med timian og salt og pepper på. Sammen med noe tørket brød mente vi at det måtte være snadder å tygge på for et par ekte villmarkinger. Både Ravn og jeg gikk på med godt mot. Men det tok ikke mange svelgene før vi begynte å rynke på nesa begge to. Det var slettes ikke så godt som det så ut likevel. Men noen biter med sushiørret fikk vi ned. Det skal vi ha.

Etter lunsjen var Ravn ivrig og maste om å gå tilbake og fiske på en 25 cm som stod i en flomkulp vi så på veien opp. Da den femte fyren kom opp dro vi ned. Hadde en runde med morsomt og lærerikt tørrfluefiske på den flomørreten.

Så at det vakte tett i det lille vannet nedenfor. Der hadde vi et par timers morsomt fiske. Mest småfisk men også noen ganske store som vakte jevnt. Tok med tre tasser. Den siste tok Streaking caddis etter at jeg så den tok ei stor vårflue nede på glattstrømmen. Ravn frydet seg over at far reddet middagen. Den største på kanskje 250 gram. Alle ørretene var fulle av grønne steinfluer krok tolv. Den femte fyren kom og stelte seg ved innosen til vannet nedenfor mens de fire andre i gjengen hans gikk hjemover.

Ravn og jeg tok turen opp Mjågeskaret mot en stor snøflekk og videre til toppen der.

Måtte rett og slett gråte en frydståre når utsikten i det flotte været åpenbarte seg og jeg fikk oppleve dette sammen med min eldste sønn på bare syv og et halvt. Kjente hvor veldig heldig jeg er. Men det ble ikke tid til mye blues før jeg måtte dukke unna en saftig snøball som kom susende.

På veien opp fant Ravn en reinskalle han gikk og bar på. Fra toppen ringte vi hjem til Hege og Storm. Det var utrolig flott der oppe. Men veldig mye mygg i det stille, varme og fine fjellværet.

Nede igjen ved utstyret som lå og ventet hadde vi kremtjønna for oss selv. En snau halvkilos tok vårflua nesten med en gang klokka halv åtte. I vannet nedenfor fikk Ravn kjøre en fisk på 350 gram som var sprek som bare det. Han var vanvittig happy etterpå.

Nå hadde vi mat for et par dager.

Vi fikk såpass at vi måtte sette flere fine ørreter ut igjen før vi begynte å gå ned igjen til teltet klokka kvart på ni. Fant en levende walkie talkie på veien ned. Masse mygg. Stekt ørret og potetstappe i teltet mens det mørknet.

Lørdag 11

Sov til åtte bare. Sol på teltet. Ravn var trøtt. Ville ikke ha frokost. Men han ville sove ute i påsan på reinlaven. Vepsestikk på nesa. Flott!

Bar Ravn på liggeunderlaget. Det likte han godt. Han ble liggende en times tid mens jeg prøvde hølen nedenfor teltet. Bare en bitte liten tass. Vollevann. Noen spredte vårfluevak når vi ankom. Varmt og deilig. Vindstille.

Det ble mer bading enn fisking i dag.

Nede ved utfallsosen ved firetiden. Mistet en ørret på kanskje tredve cm fra hendene. Ravn ble så veldig lei seg for at den slapp. Trøtt og sliten ja.

Bålkos allerede fra klokka seks.

Ravn hadde ansvar for bålet mens jeg lagde mat. Bålstekt ørret fra i går. I seng klokka ti.

Søndag 12

Fortsatt skyfri himmel og badstue i teltet klokka åtte på morran.

Frokost ute i bar overkropp i tropevarme og stillestående luft. Heldigvis skyet det litt til utover formiddagen, med tanke på den ganske lange marsjen vi har ut av fjellet i dag. Begynte å gå omtrent klokka tolv, men vi hadde bestemt oss for å fiske oss nedover og bruke dagen på å komme oss ned den snaue mila tilbake til Mogen.

En liten skuffelse ved første fiskepause ved utløpet fra Vollevann for der satt det allerede to slitne kropper som skulle pausefiske etter endelig å ha kommet opp fra Mogen på vei videre innover. Vel, vel, Ravn og jeg aksepterte å bli forvist femti meter lenger ned til innosen til vannet nedenfor istedet. Helt greit, for fisken beit ikke der heller.

Fisket hist og her videre helt ned til en fin høl langt ned i Kvenna hvor vi tok hovedrasten med middag og ørretsteking fra klokka fem til seks.

Herfra gikk vi over myra opp til hovedstien og gikk den videre nedover før vi rimelig møre i hele kroppen kunne ta oss opp trappa til turisthytta litt over halv ni på kvelden. Der fikk vi en halvtime til å dusje og komme på plass i hunderommet før vi fikk oppvarmet oksekjøtt og løksaus. Det gjorde godt. Det skal innrømmes at far samtidig nøt en kald halvliter pils til den fantastiske maten. Sjelden smaker mat og drikke bedre enn i situasjoner som dette. Ravn var også fornøyd, selv om han unngikk løksausen. Kroneisen til dessert hang høyere for ham.

Mandag 13

Frokost på Mogen klokka ni og vi var klare til å bli kjørt ned til båt-taxien klokka halv elleve. Der stod sjåføren og kona og ventet på både oss og datter og datters-datter som også skulle ut av fjellet etter en sommer med kløvaktivitet for turister på Mogen. De kom med en annen uregistrert bil full av pikkpakk for ikke å si flyttelass. Flaks for oss siden vi fikk en kraftig redusert pris på turen tilbake. Fordi vi i bunn og grunn bare var bonuspassasjerer idag.

Med til turen hører forresten også historien om hva som skjedde etter noen dager hjemme, da min kjære syv år gamle og nå fjellvante sønn helt plutselig og uoppfordret spurte: «Du pappa! - Når vi skal på fjelltur til neste år... Kan vi dra et sted det er litt kortere å gå, da?».