Vårflommen har dempet seg såpass nå at det bør gå greit å ta med barn på kanoekspedisjon ned Storelva. Hege hjalp oss med kjøring ut. To biler opp til startpunktet ved brua over Storelva ved Gjelstad Gård, ved Skjelbreid. Av med kanoen av taket på den ene bilen. Alle folka over i bil nummer to. Ned til planlagt ankomststed ved Lastelandet ved Goksjø. Sette igjen den ene bilen der. Alle opp igjen til startpunktet. Ravn, Storm og meg ut av bilen og inn i kanoen. Klokka 13:00 vinket vi farvel til Hege/mamma før vi la i vei nedover den kanallignende elva. Mye styr for å komme i gang, men dette blir bra.
Deilig å drive nedover med passe rolig strøm i vannet. Ravn satt foran og padlet effektivt og fint. Storm satt i bunnen av kanoen i midten og holdt seg godt fast i starten. Syns nok det var litt spennende. Første kanoturen hans, men Ravn har vært med på dette før.
Praten gikk livlig, og vi hadde det kjempefint til tross for at det kom litt småregn de første par timene. Først når vi kom ned til like ovenfor brua der Kodalveien krysser elva ble været bedre og vi tok en sjokoladerast på land. Da kom det både sol og varme, og turen videre ble enda bedre. Særlig når vi kom ned til det første og eneste stryket av en viss betydning, kanskje en drøy kilometer nedenfor Kodalveien.
Det var bare å kaste seg ned i stryket. Far var litt bekymret for at kanoen skulle legge seg på en stein eller en sivseng midt i elva der, men det gikk heldigvis helt nydelig. Ungene skrek av fryd. Dette var gøy. Og alle var enige om at på neste kanotur måtte vi padle i ei elv der det er mye mer av sånne stryk.
En drøy time seinere ankom vi Røveren, der Storelva munner inn i Goksjø.
Et fint sted hvor jeg var mye og fisket gjedde tidlig i tenåra, for ikke å snakke om et par speiderturer jeg har fine barndomsminner av derfra.
Her padlet vi i land og fyrte opp et bål for å steke pølser og kose oss i det fine været.
Klokka 18:00 la vi i vei videre mot Lastelandet. Nå hadde det blåst opp og vi fikk en strabasiøs tur i motvind og hvit-toppede bølger sørover der det var om å gjøre å holde kanoen i stø kurs uten å bli fanget av sidevind. Det skjedde et par ganger, og da var det umulig å få kanobaugen opp mot vinden igjen uten å miste pusten. Det ble såpass slitsomt at jeg måtte sette meg på knærne mer i midten av kanoen. Da gikk det bedre. Men også her frydet ungene seg. Moro med store bølger og en gryntende pappa som jobber som en okse for å dra oss fram.
Vi greide å nå Lastelandet som planlagt til omtrent klokka 19:00. Og når kanoen lå tilbake på biltaket kjente jeg at det var veldig deilig å sette seg ned i et bilsete og tenke på at denne søndags-kvelden skulle det bli godt å ligge og dra seg foran tittekassa og ikke gjøre annet enn å få blodstrømmen tilbake i armer og bein.
Begge ungene syns herved det er kjempegøy å padle. Oppdrag utført.
Og helt til slutt, her er en video fra turen hvis du har lyst til å se: [youtube:QwQ-tdepV2A]