Fredag 22.
Fire-fem timers rolig kjøring fra Rælingen. Vi kom opp til Gjendesheim såpass seint at vi tok første natta der. La oss tidlig etter å ha spist en primitiv men deilig kyllingmiddag ute i kveldssola. Litt sur vind, men lovende vær. Flere markfiskere som stod å trua i Gjendeosen, men det så ikke ut til at de fikk noe som helst.
Lørdag 23.
Besseggen I ganske så fint vær. På vei opp så vi et redningshelikopter som landa på toppen av henget. Seinere snakka vi med folk som hadde hjulpet ei dame med brekt bein ombord i helikopteret. Det var ikke noe mer alvorlig enn det. Vi fikk varm sol på selve eggen, og ellers passe gåvær i skiftende lys. Perfekt. Men du verden så sinnssykt masse folk. Vi telte noe sånt som seksti personer i det bratteste "henget" når vi var kommet ned. Og det var bare et tilfeldig øyeblikksbilde! Når vi begynte å gå fra Gjendesheim stod det sikkert minst 500 folk i kø for å komme med båten inn. At de gidder!
Det var bare deilig å gå Besseggen nå. Ikke noe høydeskrekk i det hele tatt. Vi bare koste oss glugg ihjel og gikk sakte nedover eggen begge to. Vi var helt enige om at det må være best å gå ned. De som går/klatrer oppover får neppe nytt utsikten og luften under vingene på samme måten.
Det var forresten en veldig spesiell stemning blant alle de møtende folka. Vi registrerte en merkelig stillhet, og små kommentarer hele veien om at det var bratt og at det var skummelt. Var det noen som sa noe var det gjerne i form av komplimenter til David eller andre hunder. David var forresten veldig flink nedover, og gikk pent bak hele veien. Dessuten var han prega av den uvante høyden og utsikten han også. Var stadig utpå kantene og bare titta nedover og utover. Helt rolig. Akkurat som Hege og meg.
På Memurubu var det ikke flere rom ledig, så vi lå i telt på sletta (hadde sendt sekken med båten). Men før vi la oss var det svinestek til middag, med et par-tre pils og litt vin etterpå. Det var deilig å legge seg i teltet etterpå. Sov som steiner hele natta.
Søndag 24.
Gikk ruta over Bukkelægeret til Gjendebu i dag, etter en bedre frokost på Memurubu. Bu og bu forresten. Det er jo reine luksushotellet her inne. Ganske tragisk egentlig, at "de" får lov til å holde på med denne kommersielle virksomheten langt inne i nasjonalparken. Men komfortabelt, ja jøss!
På begynnelsen av veien møtte vi en gjeng rødekors-folk som dreiv å leita etter en fyr som hadde drukna i elva for en måneds tid siden. Huff, tenk om en hadde gått på et sånt "kadaver" der inne!
David sprang løs og helt fritt nesten hele veien. Og inne på flatene begynte han plutselig å bjeffe og grave. Hva nå? Joda, han hadde selvfølgelig kommet over et lemen. Og på veien opp ryggen fra Memurubu gikk han opp to ryper, pluss ei rype som jeg sendte ham på etter at rypa hadde sitti stille noen titalls meter foran Hege og meg en stund.
Møtte bare noen få folk innover i dag. Mye bedre totalopplevelse å gå når man ikke går i kø.
Bukkelægeret var selvfølgelig flott, men ikke så bratt og høyt som jeg husket. Men nå gikk vi jo med lette sekker. Veldig frodig vegetasjon i brattlia nedover. Det beste partiet var likevel som jeg husket fra turen til Tore og meg for fjorten år siden, på ryggen fra Memurubu og innover første halvparten av ruta. Sinnssykt rått. Helt utrolig. Så innover på mange av de nærmeste tindene og tenkte på Tore og Store Skagasdølstind. Skjønner jo godt at han liker å drive med denslags også. Vi gikk i kjempeflott og varmt seinsommervær hele søndagen. Framme ved Gjendebu klokka 15:30. Båten gikk tilbake til Gjendesheim klokka 16:00.
Vi så forresten minst to våker - sannsynligvis fjellvåk - flere ganger, som seila og mjaua rundt over innosen til Gjende ved Gjendebu. Hege så en av dem oppå fjellet mens vi satt og spiste øverst på kanten av Bukkelægeret før vi skulle gå ned. Der fikk vi forresten også vite at David hadde vært frekk og rappa brødskiva ut av handa på et par som kom like bak oss.