Høst, vind og små sjøørreter på Utposten 16 september 2012

Kjørte hjemmefra litt for seint til å rekke å møte Harald, Ernst og Robert på den lille private parkeringsplassen ved Utposten klokka 12:00 som avtalt. Dermed lå det til rette for en liten lurerunde på vei ut til dem en halv time seinere. Et sted de fleste bare går forbi hvor det er greit å stoppe opp de gangene man er alene. Et sted jeg har vært borti drøye kalver før.

Akkurat som forrige gang jeg var her blåste det kraftig fra sørvest. Da er det bare såvidt det går å lure ut streameren, men det holdt til et rykk i stanga. Ikke noe mer. Videre bort mot købukta kom jeg i prat med en ukjent fluefisker som satt godt inne i terrenget og ventet på at jeg skulle frigi plassen. Og når folk gjør det på den positive måten er det alltid bare hyggelig å slippe dem til. Vet ikke om han fikk noe etterpå, for jeg sullet bort det meste av resten av dagen med småprat og passiv spotting sammen med resten av fiskegjengen.

Forholdene var vanskelige på grunn av vinden. Og vannet var mye høyere enn vanlig. Resten av gutta hadde selvfølgelig hatt vett nok til å dra på seg vadebukser. Jeg i mine fjellstøvler måtte jobbe litt mer med å finne egnede kasteposisjoner fra land.

Etterhvert kom jeg meg ut til den ytterste «ö» der jeg trives best her ute. Her slo bølgene godt fra seg og jeg måtte stå langt inne på fjellet for å føle meg trygg. Lange kast der bare den ytterste halvparten av snøret lå i vannet gav meg jammen likevel et plutselig napp. Men den var ikke stor. Kanskje 30 cm. Blank. Og tynn!? Mager sjøørret på 30 cm hører heldigvis til unntakene.

Utpå dagen samlet vi oss på et sted i le litt lenger inn på øya og tok en kafferast med matpakke og røyk (for noen). Mens vi satt der og pratet og lo merket vi at vinden roet seg. Sola kom mere fram. Så var det på han igjen. Harald og Ernst tok hver sin tass. Det eneste jeg merket var en kilosfisk som kom opp i sola fra dypet ute i brenningene og tok flua mi rett før jeg skulle begynne å snelle inn. Vet ikke sikkert, men fisken så sånn gullfarget ut i solskinnet så jeg tipper det var en lyr. Det holdt uansett til at jeg ble stående og true noen kast til på den plassen uten at det hjalp.

Og sånn fortsatte det til litt utpå kvelden. Vi kastet og gikk og satte oss for å slappe av mellom slagene. Noe mer skjedde ikke. Det var vanskelig å finne fisken i dag. Ved sekstiden gav vi oss og satte oss i hver vår bil for å komme oss hjem til koner og unger. Hjemme stod det fersk og varm kjøttsuppe og ventet på meg.

Og det er i grunn bedre enn det meste...

 

 

 

 

 

Legg inn kommentar