En på-sparket-tur til favorittområdet. Hadde meldt rent vestavær, men da vi kom ut og fikk luft under vingene oppdaget vi at værmeldingen ikke alltid er til å stole på. Igjen. Det var rent sønnavær, og bølgene som slo inn over odden var rett og slett farlig store. Her var det bare å holde seg inne i bakevjene innover mot Tokilosbukta og ta det rolig.
Etter et par timer med kafferastavbrutte kasteøkter i det gjennompiskede havet ytterst ved den «nakne ö» trakk vi litt nordover mot murbrygga der vi forventet mer le og roligere sjø. Her var en tokilos ørret etter streameren til Robert, og en pen havabbor var etter flua til Harald. Selv dro jeg to små sjøørrettasser på godt under 30 cm. Den ene hadde begynt å bli noe gytebrun. En overkåt hanntass som håpet på å snike seg til en runde i bekken om en uke eller tre. Men sånn ble det ikke, for flua satt som en blekksprut langt nede i gjellene og blodet rant. Jeg måtte knerte den vesle fisken.
Utpå ettermiddagen ble vi enige om å prøve et område inne i Viksfjord hvor Harald og Robert hadde sine glansdager for noen år siden. Der begynte det bra da Robert allerede på første kastet hadde en fin en som slo etter flua helt inne ved beina. Men det ble med den ene kontakten.
Med andre ord, nok en sjøørretdag uten store utras. Men bevares for en fin dag ute i åpent landskap likevel. Vi prøver igjen.
