Tirsdag 10.
Fly fra Gardermoen klokka åtte eller noe sånt. Bare såvidt vi rakk å sjekke inn, for vi bomma med noen minutter på flytoget, og måtte ta drosje inn fra Rælingen. Heldigvis gikk det bra. Flyturen tok noe sånt som fem-seks timer, og ute på asfalten i Hurghada var det sommervarmt. En rar opplevelse må jeg si. Det blei litt bading og snorkeldykking på en skikkelig kommers badestrand i Hurghada før vi tok buss i kolonnekjøring videre til Luxor. Nå blei det skikkelig mørkt, og på den fire timer lange bussturen fikk vi sett mye rart av en vesentlig annen karakter enn hjemme i Norge. Alt fra "checkpointene" og de stille huksittende muslimmennene langs veiene, til den ekstremt aggressive mørkekjøringen med blendende motlys, gjorde rare inntrykk. Ankom hotellet ganske seint, ved 23:00 tida eller noe sånt. Hotellet skulle visst være et av de fineste i Luxor, på "Chrocodile Island" noen få kilometer sør for Luxor sentrum. Vi sjekket inn og fikk nøkkel til rommet. Da var det bare rett i seng.
Onsdag 11.
Fikk litt personlig guiding av en lokal turistagent etter frokost. Meldte oss på et par arrangerte/guidede turer for de neste par dagene og bestemte oss for å ta en tur inn til Luxor sentrum aleine denne første dagen. Lokal taxi inn til byen kostet omtrent ti kroner, men disse lokale taxiene var i skremmende dårlig forfatning! Rusthauger av noen gamle Peugeot'er, uten like. Dette var helt anderledes. Alt var anderledes. Den lokale drosjesjoføren hadde litt problemer med engelsken. Prøvde å forklare at vi ville settes av et sted jeg kunne få kjøpt meg en solhatt, men han bare lo og skjønte tydeligvis ikke hva vi skulle det for. Hvorfor han lurte på dette skjønte Hege og jeg først når han omsider satte oss av ved en lokal frisørsalong. Han trudde jeg ville klippe meg!
Vandra litt rundt i Luxor sentrum. Både i turiststrøka og i de litt mer fattigslige bakgatene. Fant en butikk hvor jeg fikk kjøpt meg en hatt. Selgeren der var ekspert i å smiske og lure dumme turister. Han skrøt av Hege og solgte meg en gammel brukt og stygg damehatt for 50 egyptiske pund (omtrent 50 norske kroner), det vil si noe sånt som en halv ukelønn for de lokale. Skitt au. Trenger litt mer pruteerfaring her, gitt. I de fattigslige bakgatene fikk vi noe å tenke på. Det gjorde inntrykk. De lokale folka er forferdelig innpåslitne og sleske. Smisker som noen bikkjer for å få driks, og gjør hva de kan for å lure deg til å syns synd på dem. Særlig ungene. De halter og dingler, og smiler og tigger. Ikke pent, akkurat. Bare merkelig, og litt ekkelt. Folka her er egentlig ikke så veldig fattige. Ungene går i reine og fine klær. Ingen er direkte radmagre. Husa har strøm og parabolantenner. Folk smiler og ser fornøyde ut. Tror faktisk folk flest her har det bedre i det daglige enn mange har hjemme i Norge.
Tilbake på hotellet tok vi en rolig lunch ute i det som for oss var en vanlig norsk sommerdag, temperaturmessig. Tusla litt rundt øya og så på de lokale notfiskerne på Nilen. Primitivt, ja. Mange spennende fugler og insekter. Hærfugl, linerle, isfisker, silkehegre, purpurhegre, bieter og mye annet.
På kvelden tok vi en guidet tur til "lys og lydshowet" ved Karnaktempelet like utenfor Luxor sentrum. Det kostet USD 40,- pr. person. Skjønte snart at dette bare var lureri, for det eneste vi fikk ekstra var bilturen inn til byen. Hadde vi kjøpt billett i luka ved tempelet hadde vi måttet betale bare et par dollar hver. Men dyrt var det jo ikke akkurat uansett. Lysshowet var egentlig ikke så spennende i seg selv, men det var spennende å se det som lyset lyste på.
Torsdag 12.
Guidet tur til "The walley of the Queens". Guiden var ei ung lokal kvinnelig reiselivsstudent som virkelig hadde peil. Dette var valuta for pengene. For rundt USD 50,- fikk vi privat sjofør og personlig guide som kunne fortelle oss alt vi ønsket å vite om historien rundt det vi så. Dette gjorde inntrykk. Vi var nesten aleine i hele dalen. Dette var flott og deilig. Virkelig.
Men vaktene rundt gravkamrene skulle ha driks. De gjorde hva som helst for å oppnå dette. Det vanligste var at vi fikk utdelt pappbiter for å bruke til vifte inne i de varme gravkamrene. De ivrigste vaktene kom til og med bort og viftet pappbitene foran ansiktene våres. Men bare for å få driks, selvfølgelig. Fikk de ikke driks blei de sure. Rett og slett. Men vi gav driks så lenge vi hadde småpenger.
Gravkamrene var flotte. Måtte tjuvfotografere bildet over, for det var egentlig ikke lov å ta bilder inne i gravene i det hele tatt.
Etter "The walley of the Queens" var vi innom "Medinet Habu". Restene etter et storslått tempel. Vi fikk en hel masse informasjon av den personlige guiden våres, men jeg husker ikke noe som helst annet enn at det var utrolig flott, imponerende og storslått. Blei stort sett bare stående og måpe. Dette er restene etter 3-4 tusen år gamle byggverk. Fantastisk at de fikk det til. Noen steder kunne vi til og med fortsatt se hieroglyfer i deres naturlige og opprinnelige farger. Bare der sola ikke har fått tak selvfølgelig, men likevel. Spørs om Jotun hadde greid å slå den i dag!
Fredag 13.
Tilsvarende tur som i går, men til "The walley og the Kings". Ekstremt mye mer turister. Busser og salgsboder over alt.
Selve kongenes gravkamre var større og mer prangende enn dronningenes gravkamre, men forøvrig var det ikke så mye mer imponerende. Vår svenske venn, Lena, som vi etterhvert blei mye kjent med, var også meget imponert, selv om hun hadde vært her flere ganger før. Det var så mye folk at vi ikke rakk å besøke alle de tre gravkamrene vi hadde betalt for. Køene inn var lange. Men vi rakk å se graven til Tutankamon. Ikke særlig imponerende i seg selv, men så fikk vi jo ikke se alle gjenstandene som denne graven hadde når den blei oppdaget, for de ligger på nasjonalmuseet i Kairo.
Etter kongenes dal var vi innom "Deir El-Bahari". Som tatt ut av Nathional Geographic Channel eller et hvilket som helst postkort fra Egypt. Flott. Storslått. Guiden våres fikk ikke bli med inn, men vi fikk masse detaljinformasjon før vi gikk inn. Det vil si; "gikk" var vel å ta i. Vi måtte ta "turistbuss". Og det kostet selvfølgelig penger. Egypterne er griske. Det erfarte vi bare mer og mer. Skikkelig grådige.
På veien hjem blei vi sluppet av bilen for å se på et par gigantiske statuer, de eneste restene etter et stort tempel som er fullstendig vasket vekk av diverse Nilen-flommer.Det var så mye folk at det var til å bli kvalm av, men vi fikk noen til å ta et bilde uten at det var noen andre med.
Noen bilder fra kveldstemningen langs Nilen ved hotellet seinere på dagen.
Prøvde å ta ett bilde av denne hærfuglen også, uten at det blei så veldig bra. Men nå har vi i hvert fall sett den!
Hege sammen med reiseagenten vår, på hotellet.
Lørdag 14.
Tilbake til Luxor sentrum. Konsentrerte oss mer om områdene bak "turistfasadene" i dag. Sterke inntrykk. men folka her er ikke veldig fattig. De er glade og fornøyde. Strøm og tv-satelitter i nesten alle hus. Det bare ser litt fattigslig ut, men det er særlig utenpå. Ungene har rent og pent tøy på seg, og ser glade ut. Men de tigger. Ikke så rart når man vet hva en gjennomsnittsegypter tjener av lokal valuta i måneden. Et par kroner i "driks" utgjør en bra dagslønn, og når et smil og en utstrakt hånd til en "dum vestlig turist" er nok til å få dette servert er det ikke rart at de gjør det.
Det var tre selskaper som hadde store reklameplakater i Luxor; Nestlé, Lipton og Jotun! På bildet over er det Sandefjordsbedriften Jotun som pranger. Verden er ikke stor, nei.
Kjøtthandlerne solgte kjøtt som lå upakket ute i varmen, på en skikkelig skitten kjøttbenk. Her skulle helsemyndigheten i Norge vært!
Lokal kino, med amerikanske filmer på programmet.
Transport av kjøleskap på esel.
Lokal propaganda. Presidenten vil gjerne bli gjenvalgt!
Lokale selgere. Tiggere ville nå jeg kalle dem. Umulige å bli kvitt. Solgte bare ræl og pjus.
Ridetur på kamel gjennom lokal landsby. Sammen med vår svenske venn, Lena, som kjente mannen som dreiv med kamelturismen. Vi fikk se litt av det lokale landsbylivet fra innsiden. Spennende, men sikkert ganske nedverdigende for de som bodde i husa vi rei forbi.
Det var en kjølig kveld. innbyggerne brant bål i gatene for å holde varmen.
Båten vi tok fram og tilbake over Nilen til og fra kamelridningen.
Solnedgang over Nilens bredd på vei tilbake til hotellet.
Søndag 15.
En kristen hestetaxisjofør som gikk på whiskey, på vei til Karnaktemplet i dagslys.
Mye mer interessant å se Karnaktemplet i sola. Fikk forresten kjøpt meg en litt finere solhatt i dag. Men den var "dyr".
Storslåtte søyler inne i tempelområdet.
Til og med politivaktene (som gikk med skarpladde våpen på ryggen) gjorde tvilsomme småtjenester for å få driks.
Utenfor Karnaktemplet.
Damen på bildet fikk en femmer for å posere foran kameraet, men da fikk hun kjeft etterpå av lokale mannfolk rundt for å gjøre ting hun ikke hadde "lov" til.
Et glimt av Luxortempelet, med en "litt" mer moderne synagoge midt i.
Tilbake på hotellrommet. Slitne men glade.
Mandag 16.
Vi hadde en flott rusletur rundt hotelløya på formiddagen. Silkehegre og mye rovfugl av forskjellige slag.
Innhøsting av sukkerrør.
Isfugl. Det var mange av dem her. De "stod" stille i lufta før de stupte ned i Nilen etter småfisk. Tøffe å se på.
Her har Hege akkurat "unnsluppet" noen lokale tipsjegere som kom fossroende over elva for å gjøre oss en eller annen plagsom tjeneste de kunne få driks for.
Tilbake til hotellrummet.
Resten av dagen i og ved det oppvarmede utebassenget.
Siste kvelden/middagen. Vi fikk ekstremt god spesialforpleining av sjefsservitørene. Kanskje vi hadde gitt litt vel mye driks i løpet av uka?
Fireretters biffmiddag med øl og vin for to, til rundt 300 kroner. Og det var med fotograf og serviettbrettekurs av hovmesteren som gjorde hva som helst for at vi skulle si at vi var fornøyde og ville komme tilbake til akkurat dette hotellet neste gang. Vi trengte ikke ljuge når vi sa at vi ville det.
Tirsdag 17.
Hjemreise. Lang busstur i kolonnekjøring gjennom kjedelige fjellørkenområder og diverse militærbevoktede sjekkpunkter tilbake til flyplassen i Hurghada.
Flyplassen var usedvanlig umoderne og kaotisk, med utrolig mangelfull informasjon om forsinket fly...
...og militærpoliti som stod utenfor og gjorde diverse tegn for å få penger i hånda når vi omsider skulle ut av venterommet og over på flyet.
